Om DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger er en landsdekkende bevegelse, med 70 menigheter og kontaktadresser i Norge. Menighetene er juridisk selvstendige. Det er flest menigheter på sørøst- og vestlandet.

De Frie Evangeliske Forsamlinger har sin opprinnelse i 1880-tallet, men fikk en fastere organisasjon etter 1900, under ledelse av predikant Erik A. Nordquelle(1858–1938).

De Frie Evangeliske Forsamlingers misjons- og hjemmeutvalg er et felles misjonsarbeid som drives i en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika.

Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. DFEF er (derfor) heller ikke registrert som eget trossamfunn i Norge.

De Frie Evangeliske Forsamlinger står for troende dåp og praktiserer tungetale og helbredelse ved bønn.De har også praktisert fri dåp og nattverd (i betydningen åpen for ikke-medlemmer), og har ikke vært villig til å omtale åndsdåp i samme betydning som pinsebevegelsens tradisjonelle syn.Nattverden sees ikke som sakramental handling, men som et måltid til minne om Jesus Kristus.

Ingen i DFEF har vigselsrett. Det vanlige er at brudepar inngårekteskaphosbyfogdenog etterpå har en velsignelseshandling i menigheten. I noen tilfeller benyttes eventuelt pastorer eller forstandere med vigselsrett fra andre kirker.


Drammen og Mjøndalen:
To menigheter ble til én

Søndag 3.  januar slo DFEF-menighetene i Drammen og Mjøndalen seg sammen til én menighet.
– Sammen er vi sterkere og bedre rustet til å plante nytt, sier forstander Vidar Aronsen. I lag med medpastor Kjell Ohldieck og et stort team av ledere vil DFEF Drammen satse stort på barne- og ungdomsarbeid.


Les mer (05.1.2016)
En del av en verdensomspennende kirke
Lausannepakten
DFEF er en del av den verdensvide evangelikale kirke. I bunnen for denne kirke ligger Lausannepakten som ble vedtatt i 1974. Denne pakten kan leses her.
Les mer (09.1.2012)
En biografi om
Erik Andersen Nordquelle
Mannen som med god grunn kunne vært kalt pinsebevegelsens «mor» og den frie evangeliske bevegelsens «far» i Norge.
Les mer
Litt historikk om
"Det Gode Budskap" og "Schibboleth".
Det Gode Buskap og Schibboleth har gjennom alle år vært "limet" i DFEF. Gjennom disse to publikasjoner har bevegelsens teologi blitt fremmet gjennom det skrevne ord og sangen.
Les mer (02.7.2011)
Fra Wikipedia

De Frie Evangeliske Forsamlinger er en landsdekkende bevegelse, med 67 menigheter og kontaktadresser i Norge. Menighetene er juridisk selvstendige. Det er flest menigheter på sørøst- og vestlandet.

De Frie Evangeliske Forsamlinger har sin opprinnelse i 1880-tallet, men fikk en fastere organisasjon etter 1900, under ledelse av predikant Erik A. Nordquelle (1858–1938).

De Frie Evangeliske Forsamlingers Hjemme- og misjonsutvalget er et felles misjonsarbeid som drives i en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika.

Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. DFEF er (derfor) heller ikke registrert som eget trossamfunn i Norge.

De Frie Evangeliske Forsamlinger står for troende dåp og praktiserer tungetale og helbredelse ved bønn. De har også praktisert fri dåp og nattverd (i betydningen åpen for ikke-medlemmer), og har ikke vært villig til å omtale åndsdåp i samme betydning som pinsebevegelsens tradisjonelle syn. Nattverden sees ikke som sakramental handling, men som et måltid til minne om Jesus Kristus.

Ingen i DFEF har vigselsrett. Det vanlige er at brudepar inngår ekteskap hos byfogden og etterpå har en velsignelseshandling i menigheten. I noen tilfeller benyttes eventuelt pastorer eller forstandere med vigselsrett fra andre kirker.






 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif