En ordentlig julefeiring

Noen ganger tenker jeg på at det må være rart for Jesus å se på vår julefeiring. Mye av feiringen av hans fødsel har lite å gjøre med ham. Det er trist, ikke bare for ham, men for oss også.




Av Rick Lance

Vi kan ikke feire jul på ordentlig før vi erkjenner hva Jesus Kristus har gjort for oss, og hva vi kan gjøre for ham.

Når Paulus skriver til sin unge kollega, Titus, beskriver han et godt mønster for hvordan vi kan feire julen. Paulus sentrerer budskapet mot tre hendelser og deres forhold til vår tid. Dette knytter han sammen i fortid, nåtid og fremtid. Med riktig fokus kan det hjelpe oss å feire en god jul.

Ved å undersøke Paulus’ visdomsord til Titus oppdager vi fire perspektiver om julen. De vil hjelpe oss å nyte en ekte feiring med mening.

I. En ekte feiring av julen innebærer en markeringen av fortiden.

Paulus skriver: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker.» (Titus 2,11). Guds nåde er julens budskap. I Kristi fødsel ble Guds nåde tømt ut over en formørket verden. Hele Guds frelsesplan ble personifisert.

Uten tvil er «nåde» det vakreste og mest beskrivende ord i vårt kristne vokabular. Ordet betyr i hovedsak at Gud kom til jorden i Kristi person for å redde oss fra synd. Det er en ufortjent gave fra Gud. Hvis vi fortjente det, ville nåden ikke lenger være Guds gave.

Ordet «åpenbart» som Paul bruker i Titus 2,11, er beskrivende. Det betyr bokstavelig talt «å komme frem i lyset», «bli synlig».

Jesus Kristus er Guds nåde personifisert. Han forlot himmelens trone og kom til jorden som et menneske «til frelse for alle mennesker». Johannes beskriver denne hendelsen på en malerisk måte: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14).

Det er budskapet i julen! Gud er her i personen Jesus Kristus. Hans hensikt er å bringe frelse til syndige mennesker. Du kan ikke feire den virkelige julen før du forstår dette.

II. En ekte feiring av julen innebærer en innvielse i nåtiden.

«Hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er» (Titus 2,12).

Dette verset inneholder både negativt og positivt om utfordringene ved å være en kristen i en ikke-kristen verden.

Det negative: Paulus erklærer at kristne må si ifra seg ugudelighet og verdslige lyster.

Å si ifra seg, eller fornekte, minner om et av Jesu bud: «Om noen vil følge meg, da må han ta sitt kors opp…». For å følge Jesus, må kristne praktisere selvfornektelse i denne verden.

«Ugudelighet og verdslige lyster» er begreper som brukes for å beskrive det egenrådige livet, det som glemmer all tanke på Gud. Den representerer en livsstil som er det motsatte av Guds vilje og stikk i strid med å la Gud styre menneskets hjerte. Paulus sier at kristne må si nei til en slik livsstil.

Det positive: Guds nåde lærer, eller trener oss til å leve «i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i denne verden». Selvtukt betyr å ha selvkontroll. Som kristne skal vi leve et liv med selvkontroll, et disiplinert liv. Det skjer under ledelse av Den hellige ånd.

Videre skal vi leve «rettferdig» i hvordan vi oppfører oss mot andre. Vi skal ikke dra nytte av, være slemme mot, eller kritiske til andre. Dette er et godt råd, spesielt i den travle juletiden.

Det tredje positive ordet er «guddommelig». Det betyr at vi i utgangspunktet skal leve som Gud. Å være gudfryktig er å opprettholde en holdning av ærbødighet og hengivenhet til Gud og et konstant fellesskap med ham.

For virkelig å feire julen, må vi leve et innviet liv i nåtiden. Dette innebærer både selvfornektelse og Kristus-likhet.
 

III. En ekte feiring av julen innebærer en forberedelse på det som kommer.

«… mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten» (Titus 2,13).

Paulus ber oss rette vår oppmerksomhet mot fremtiden. I juletiden utfordrer Paulus oss til å være på jakt etter det salige håp. Det minner oss om at kristendommen ikke er en øvelse i det nytteløse, men snarere et liv i trygghet og tillit. Det kristne budskapet pulserer med håp. Kristi annet komme er en grunn til håp, ikke fortvilelse.

Paulus beskriver det andre advent, det andre komme, som en herlig åpenbaring. Legg merke til at ordet «åpenbaring» er det samme som brukes for å beskrive Kristi første komme, nevnt i Titus 2,11 i vår tekst.

Likevel er det en kontrast mellom den første Kristi komme som en baby i Betlehem og hans gjenkomst. Hva er forskjellen? Da Kristus kom til jorden kom han stille. Hans fødsel ble bare kunngjort til noen få utvalgte. Bare noen få anerkjente ham som verdens frelser.

I hans andre komme vil han gjøre sin entré i herlighet i stedet for i ydmykelse og skam. Han kommer på en slik måte at alle vil kjenne ham som Kongenes Konge og Herrenes Herre. Den første gangen kom Jesus for å forløse, andre gang han vil komme for å regjere. Den første gangen kom Jesus for å dø, andre gang han vil komme som giver av liv til alle som har tatt imot Ham. Den første gangen kom Jesus i fattigdom, han kommer tilbake i kraft. Den første gangen fikk han en krone av torner, andre gang vil han bære en krone av herlighet.

IV. En ekte feiring av julen peker på vår hensikt.

«For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger. Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du tilskynde og vise til rette. La ingen se ned på deg!» (Titus 2,14-15).

Disse to versene avslører for oss to svært viktige fakta om det kristne livet. Først får vi vite hva Jesus har gjort for oss. Paulus sier at Jesus «gav seg selv for oss.» Dette viktige faktum må ikke bli oversett i julen. Jesus, vår Herre, «gav seg selv for oss.»

En annen grunn til at Jesus gav seg selv for oss, var for å rense sitt eget folk, nidkjært til gode gjerninger. Dette indikerer hva vi skal gjøre som svar på Kristi verk for oss. Kristus bor i våre liv og har renset oss til å leve på en slik måte at folk vil se «de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen» (Matteus 5,16).
(Til norsk ved OS)



Print artikkel Skriv ut artikkelen
 


 





 



Nettløsning og design er levert av Kréatif