Misjon

Misjon på kryss og tvers

"VI ser altså at de land som tidligere var definert som misjonsland nå er utsenderland, mens de land som tidligere var definert som utsenderland nå er blitt misjonsmark." skriver misjons- og hjemmesekretæren i denne artikkelen. 

Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (07.6.2016)



Vi lever i det Herrens år 2016. For over 100 år siden ble de første misjonærer sendt ut fra DFEF til Swaziland, Kina og India. Typiske «misjonsland» slik verdensbilde og situasjonen var den gang. Senere reiste det også misjonærer til Brasil, Argentina, Kongo og Japan, også dette misjonsland i tradisjonell forstand. I nyere tid sendte vi misjonærer til Frankrike, Grønland, og Spania, da ble misjonsvennene utfordret i forhold til sitt verdensbilde. Er dette misjonsland? Noen tenkte ja, mens andre tenkte nei.

I dag opplever vi en verden i forandring, kanskje mer enn noen gang. Dette gjelder på alle områder. Kina er blitt verdens økonomiske stormakt. Store forflytninger av mennesker går fra sør til nord, fra øst til vest. Biler fra det japanske og Koreanske markedet har tatt markedet fra amerikanske og tyskproduserte biler. Filipinene er det landet som sender ut flest misjonærer. Kristentroen går frem som aldri før i Afrika og Sør Amerika, mens det er i tilbakegang i Europa. Alt dette gjør at verdensbilde anno 2016 er annerledes enn på 1800 og 1900 tallet. Dette påvirker også oss.

I begynnelsen av Juni måned var representanter for DFEF på besøk til Spania og Portugal. Formålet med turen var å besøke Argentinske misjonærer som jobber i disse to landene, utsendt fra vår samarbeidspartner CIBI i Brasil. CIBI er det kirkesamfunnet som våre misjonærer i Brasil jobber sammen med. Men CIBI er også en stor misjonsorganisasjon med misjonærer i mange land i verden. I tillegg til Sør Amerika og Afrika har de også misjonærer i Israel, Spania, Portugal og sågar i Sverige.

VI ser altså at de land som tidligere var definert som misjonsland nå er utsenderland, mens de land som tidligere var definert som utsenderland nå er blitt misjonsmark. Mange land i Europa har en andel evangeliske kristne som ligger under 2% av befolkningen, nos som av enkelte internasjonale misjonsstatistikker betegnes som unådde land. I de fleste av disse landene er den katolske kirken majoritetskirken. I tillegg opplever mange av de samme landene står tilflytning av flyktninger med en muslimsk tro og tradisjon.

På vårt besøk i Spania og Portugal, deltok vi på en konferanse for CIBI sine misjonærer og menigheter i denne delen av Europa. Av inntrykket vi fikk av deltagerne, og det som kom frem i samtaler, viser det seg at latin amerikanske misjonærer i stor grad når latin amerikanske immigranter, mens de har litt mer utfordringer i å nå de etnisk spanske og portugisiske. Dette har mye med kultur og uttrykksform å gjøre, men også med at det er store utfordringer i å nå inn i den katolske tradisjon og kultur. Det kan med bakgrunn i dette være nødvendig for misjonærer å definere hvilke målgruppe man ønsker å nå, ved nyplanting av menigheter, og spisse arbeidet inn mot denne målgruppen. Noe som i og for seg ikke er så annerledes for den som planter nye menigheter i Norge.

Ekteparet CamposDFEF har påtatt seg ansvaret for å støtte en av CIBI sine misjonærer med et fast månedlig beløp. Misjonæren vi støtter heter Milton Campas og er pastor for en menighet i Madrid som han selv, sammen med sin kone, har plantet. Menigheten er nå så ressurssterk at den kan drives videre uten Milton som pastor, og Milton vil derfor fra høsten/nyåret gå inn i nye tjenester i Spania. CIBI sine misjonærer i Europa sitt mål er å bringe Jesus til så mange europeere som mulig, og på den måten sørge for at den negative trenden i Europa med hensyn til kristendommens hegemoni snur.

Vi gleder oss over at noen har hørt Makedonia ropet, og tatt det på alvor: Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedoner som sto og kalte på ham og ba: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» Luk 16:9



Print artikkel Skriv ut artikkelen
Nettløsning og design er levert av Kréatif