Kirkeasylanter:

Tatt med makt i DFEF-bedehus

Det var et menighetsbygg tilhørende De Frie Evangeliske Forsamlinger på Spjelkavik der politiet tidlig fredag den 23. februar knuste et vindu og brøt seg inn. En afghansk familie hadde søkt tilflukt i menighetens lokale som kirkeasylanter.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (05.3.2018)


Bygget er tydelig skiltet med: Betania, Den Frie Evangeliske Forsamling. Foto: Frank Håvik.

I Norge har flyktninger fra tid til annen søkt kirkeasyl som siste utvei etter endelig avslag på asylsøknad. Det er 25 års praksis for at myndighetene lar dem være i fred der. Kirken er et hellig rom. Der har ikke justismyndighetene villet gå inn med brutal makt og tvinge folk ut. Dessuten er asylantene ikke til belastning for myndighetene all den tid de har «forsvunnet» i kirkeasyl.

Den 23. februar ble denne praksis brutt. I Fitjar begrunner politiet sitt innbrudd med at dette bygget ikke kan kalles et kirkerom eller et bedehus. Det reagerer menigheten på.

Det gode budskap har snakket med en av menighetslederne på stedet, Frode Sunnhordvik. Han forsikrer at bygget utelukkende blir brukt som menighetens forsamlingslokale.

– I det siste har det være mye brukt også. Vi har hatt kampanje og møter flere dager i uken, forteller Sunnhordvik.

Hos kommunen er eiendommen regulert til «offentlig/privat tjeneste», det vil si at det ikke er regnet som en bolig. I eiendomsregisteret er både eiendommen og bygningen hver for seg registrert som «bedehus/menighetshus».

Pastor for menighetsnettverket Nytt Liv som Betania er en del av, Frank Håvik, sier til NRK at bygget er og har alltid vært et menighetsbygg. Han har sendt kopier av eiendomsdokumentene til myndighetene som bevis.

 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif