Misjon

Selv en bastard kunne bli Guds barn

Hvordan skal de tro – hvis ingen forteller? I mange, mange år gikk Hugo Dante Ferreyra med en lengsel etter å bli en evangelisk kristen.  Ved Guds nåde fikk han på sine eldre dager møte en norsk misjonær som kunne fortelle han om Frelseren Jesus Kristus. 


Ved Leif Frode Svendsen
Oppdatert: (02.7.2011)


Berner Solås sammen med Hugo.

Misjonens store sak handler når alt kommer til alt om å formidle håp og liv gjennom Jesus Kristus. I Rio Ceballos møter vi Hugo Dante Ferreyra på hele 84 år, som takket være kontakten med de norske misjonærene fikk oppleve frelse og gjenfødelse.

Det er en stolt, smilende mann vi treffer i et lite hus ved innkjørselen til leirstedet i Rio Ceballos. Han er lenket til stolen for øyeblikket, etter et stygt fall, men holder motet oppe. Ivrig forteller han om sitt møte med Jesus.

- Min kone ble syk og veldig deprimert og havnet på et pleiehjem her i Rio Ceballos for fire år siden. Som en Guds ledelse fikk jeg kjøpt et hus like ved leirstedet. Sammen med søskenbarnet tok vi oss en spasertur i bygda, og kom på den måten i kontakt med Berner, sier Ferreyra.

 Han vokste opp uten sin far, og ble oppdratt av sin katolske mor.

 - Helt siden jeg var ung har jeg hatt stor beundring for de evangeliske kristne. Som katolikk gikk jeg i kirken en gang i året, og fikk på den måten litt kjennskap til Jesus. Jeg likte ikke korrupsjonen som forekom i den katolske kirken og syntes også det var unaturlig at prestene her ikke kunne gifte seg.

 Misjonæren Berner Solås fra Norge var frimodig i møtet med den eldre mannen, og vitnet for han om Jesus. Vitnesbyrdet rørte ved hjertet til Hugo, og han begynte å komme til møtene.

 - Jeg ble raskt fast inventar i menigheten, hver gang var en fantastisk opplevelse. Og ettersom jeg fikk det fortrolige forholdet til Jesus, bestemte jeg meg for at ingen skulle ta meg bort fra dette livet.

 I hjemmet fant han en gammel bibel og begynte med å lese fra begynnelsen.

 - En dag leste jeg om at en ikke kunne tjene Gud som bastard. Nå var jo jeg et enslig barn og en forferdelig tristhet kom over meg. Er jeg virkelig ikke verdig til å være med på dette? Tung til sinns bestemte jeg meg for å gi Bibelen min til misjonærene, slik at den kunne komme til nytte for noen andre – noen som var verdige. Vel oppe på leirstedet traff jeg Olaug som jeg gav Bibelen og forklarte gråtende hva jeg hadde lest.

Hun begynte å le, en befriende latter, og fortalte den eldre mannen om forskjellen på det gamle og nye testamente. Med noen enkle vers fikk hun frigjøre den eldre mannen.

- Tenk at Jesus ble født av Maria, en enslig mor – du det løste meg – og jeg fikk et nytt møte med nåden.

Ivrig fortalte han sin kone og de andre beboerne på pleiehjemmet om hva han hadde opplevd.

- Min kone tok imot budskapet og ble herlig frelst. Depresjonen hennes forsvant, og hun ble totalt forvandlet. Fortsatt trenger hun litt pleie, men hun er blitt mye, mye bedre. Og på den måten har også andre beboere på hjemmet fått høre om Jesus og flere har blitt frelst. Du – det gamle livet er totalt forvandlet, og vi har fått et helt nytt og annerledes liv med Jesus, sier han lykkelig.

Du merker at Hugo Dante Ferreyra fryder seg i Herren, og gleder seg over vennskapet med de norske misjonærene og fellesskapet i menigheten. Ivrig og stolt forteller han fra livet sitt. Født ble han i Rio Quarto, 25 mil fra leirstedet.

- Allerede som liten gutt lagde jeg mine egne biler og fikk interesse for mekanikk. På skolen var det derfor enkelt å velge retning og yrke. Min familie var fattig og jeg måtte tidlig ut for å tjene penger. Med min bakgrunn begynte jeg å arbeide innen bondenæringen og fikset på traktorer og landsbruksutstyr. Under andre verdenskrig arbeidet jeg med å kutte opp gamle maskiner, og jernet ble deretter solgt til en fabrikk i Buenos Aires. Her ble jernet omgjort til våpen, forteller Ferreyra ivrig.

I 1943 flyttet han til hovedstaden og fikk seg arbeid ved en industribedrift som produserte maskiner til oljevirksomheten.

- Jeg var arbeider nummer 1399. Vi fikk veldig lite lønn, kun nok til akkurat å overleve, og jeg fikk et tips om gode jobber innen militæret. Jeg sa opp jobben min og fikk arbeid i en våpenfabrikk, hvor vi solgte og reparerte våpen.

Etter en tid ble denne fabrikken lagt ned, og den driftige arbeideren fikk kjøpe opp en del av virksomheten.

- Jeg startet min egen våpenforretning, og gjorde gode penger.

38 år gammel giftet han seg med en enke.

- Hun hadde en syk sønn, som gjorde sitt til at vi måtte flytte til Cordoba. Her startet jeg opp som nøkkelsmed, og endte etter en tid opp med å produsere pengeskap. På egen hånd lagde jeg de mekaniske maskinene jeg trengte for å lage solide skap og fikk godt rykte på meg for god kvalitet.

Den eldre mannen har opplevd både nedturer og oppturer gjennom et langt liv. Men den beste oppturen opplevde han først på sine eldre dager.

- I mange, mange år har jeg kjent på en dragelse mot evangelisk kristendom. Ved en anledning ble en av sjefene mine evangelisk kristen, og det gjorde veldig inntrykk på meg. Hadde han vitnet for meg, ser jeg ikke bort fra at jeg allerede på dette tidspunktet hadde tatt imot, men han vitnet aldri for meg. Men i dag kan jeg si at resten av mitt liv ønsker jeg å vie til menigheten og min Frelser. Og når Jesus vil, vil Han hente meg – og tenk; jeg skal få være med han i all evighet! 



Print artikkel Skriv ut artikkelen
Nettløsning og design er levert av Kréatif