Misjon

Kallet:

- Vågde ikke å be om at Guds vilje skulle skje...

Borghild og Eddie ble født i vekkelse, og virker i den samme ild og iver i dag. Deres evangelisttjeneste i Spania er helt unik og mange mennesker er blitt frelst gjennom deres tjeneste.


Ved Leif Frode Svendsen
Oppdatert: (01.7.2011)


Misjonærene Borghild og Eddie sammen med venner fra Malaga distriktet ved en dåp i 2008.

SPANIA: Borghild og Eddie Bakke ble frelst under en herlig vekkelse med Egil og Arne på Sira. Teltmøtene samlet folk fra alle dalene rundt, helt fra Flekkefjord kom folk og ble frelst.

- I løpet av den første uken vi ble frelst, begynte vi i sangkoret og var med i møtene, selv om vi ikke kunne en eneste sang. Du kan gjerne si at ilden brant hos oss med engang. At vi kom med tidlig i vekkelsen betydde mye, for allerede dagen etter ble det bedt med frelse for mennesker i hjemmet vårt, sier ekteparet.

Visjon om

Ungdomsarbeid

Samme året reiste de på ferie til Solstrand for første gang, og fikk med seg ungdomsleiren med Finn Arne Lauvås.

- Møtene var kolossalt sterke, og Den Hellige Ånd virket. Jeg husker spesielt en ungdom som kom til oss og fortalte at Gud ville noe med livet hans. Han var helt i fyr og flamme og visste nesten ikke hvilken fot han skulle stå på. Under leiren fikk jeg en visjon om å reise hjem til Sira, besøke alle hjem, spørre etter ungdommene og starte opp et kor, sier Eddie.

Foruten visjonen hadde de ingenting å stille opp med.

- Ingen av oss spilte noe instrument og hadde ikke noen kristne sanger på repertoaret. Den første samlingen kom, og faktisk kom det en del ungdommer. På det første møtet og utover sang vi Schibboleth sanger – uten musikk. Etter noen onsdager fortalte jeg at nå hadde de fått høre om Jesus, og mente nå tiden var inne til å ta et valg. Vi avslutter treffet med at de som har bestemt seg for å bli en kristen kan bøye kne med meg ved første benk. Med bøyd hode tenkte jeg at datteren min sikkert hadde bøyd kne, men rundt meg knelte 12 ungdommer, sier Eddie.

Uken etter kom to nye til tro, og ilden begynte å brenne i møtene. På lørdagen kom ungdommer fra hele distriktet for å være med. I møtene var det kun Schibboleth som ble brukt, og enda var det ingen som spilte noe instrument.

- Ilden brant i ungdomsmiljøet, og selv om vi kanskje ikke hadde all verdens med nådegaver, hadde vi iveren og ingenting kunne hindre oss med å nå ut med evangeliet, sier ekteparet.

Drømmen om hytten

I flere år opplevde de at folk ble frelst på Sira, og overlot etter en tid lederansvaret til andre. Ekteparet opplevde virkelig et godt liv.

- Borghild hadde fått seg en veldig god stilling ved Skåland Ungdomshjem, og på samme tid fikk jeg tilbud om en konsulentjobb, med betraktelig høyere lønn. Endelig hadde jeg råd til å bygge meg hytte ved sjøen, sier Eddie.

På vei til en ekteskapsweekend i Fyresdal ble imidlertid disse planene skrinlagt.

- På vei til Fyresdal stoppet vi hos noen av Borghilds familie på Tromøya i Arendal. Det besøket ble til et vekkelsesmøte og resultatet ble at en sjel begynte å gå på bedehuset. Ute på veien igjen begynte vi å åpne oss for hverandre og hørte samtidig på en tale av Steinar Slotten. Han talte over ”Korsets kraft til tjeneste”. I bilen tok vi en beslutning sammen om at vi ville tjene Jesus på heltid, sier Eddie.

Praktisk tjeneste?

Like etter, på begynnelsen av nittitallet fikk Eddie anledning til å være med en tur til Øst-Europa.

- Jeg fikk et tilbud om å kjøre inn en hjelpesending til Ukraina, og fikk et sjokkartet møte med landet. På den ene siden stor fattigdom, men på den annen side en enorm hunger etter Guds ord. Den vekkelsesånden som hvilte over Øst-Europa tiltrakk meg og tenkte at kanskje det var stedet Gud ville ha oss, sier Eddie.

På vei hjemover ble kallet satt virkelig på prøve.

- Mens alle i bussen sov, satt jeg og ba mens jeg kjørte. Jeg kjente anfektelser vellet innover meg, hvor jeg følte meg fattig på nådegaver og helt ubrukelig til tjeneste. Stille ba jeg til Gud om at han måtte bruke meg i en praktisk tjeneste, for jeg passet jo ikke til å forkynne evangeliet, sier Eddie.

Eddie flyktet fra kallet

Akkurat nå var Eddie i sin største åndskamp.

- Vi skulle ha møte med Misjonsutvalget når vi kom hjem, og tenkte på hva jeg skulle svare på spørsmålet om hva som var mitt kall. I mitt indre tok jeg en beslutning om å fortelle at jeg ønsket å gå inn i en praktisk tjeneste. Den avgjørelsen gav meg øyeblikkelig en indre smerte og fremme på hotellet i Krakow falt jeg på kne ved sengen. I bønn fikk jeg en visjon om Jonas som flyktet fra Guds kall, og forstod at jeg var i det samme mørket som Jonas. Jeg ropte til Gud om at jeg ville gå med evangeliet, og i samme øyeblikk fylte Guds herlighet rommet. Den kvelden glemmer jeg aldri, for aldri siden har jeg kjent Guds kraft på den måten, sier Eddie.

En misjonskveld med en svensk misjonær gjorde dem oppmerksom på Spania.

- Misjonæren fortalte om Europa, vår nærmeste misjonsmark og pekte på det store behovet for arbeidere. Det var virkelig noe som traff oss i hjertet, og slik begynte det, sier Eddie.

Allerede fra de var nyfrelste tenkte de på dette med en misjonstjeneste.

- Eddie nevnte at vi kanskje fikk kall til å reise ut, men min respons var klar: Han var gal som kunne si noe slikt. Det var noe jeg ikke ville høre snakk om, og det ble lagt på is og ikke pratet mer om, sier Borghild.

Men i Borghilds hjerte skjedde det en modning…

- På slutten av åttitallet forstod jeg at jeg hadde et kall til heltidstjeneste. Jeg vågde ikke å be: ”Skje din vilje med mitt liv”, for konsekvensene av en slik bønn ville bli så store. Hva ville skje hvis vi svarte ja? Dette holdt jeg for meg i selv i lange tider, uten å nevne det til Eddie, sier hun.

Etter turen til Fyresdal, var ekteparet alene hjemme, og satt med en åpen bibel.

- Vi kjente virkelig at Herren var over oss, og vi ba sammen om at Herren skulle vise oss hva han ønsket med våre liv. Vi var villige til å lytte, og slo opp Bibelen på Apostlenesgjerninger 7, 3: ”Dra ut fra ditt land”, var setningen som slo imot meg. Det var som en kniv ble kjørt inn i mitt hjerte. Det var greit å tjene Jesus på fulltid her hjemme, men tanken om utlandet var helt forskrekkelig for meg. Men så stod det heldigvis: ”Dra til det land som jeg vil vise deg…” Det var godt å vite at jeg ikke skulle bekymre meg over hvor, hva og hvem, men jeg fikk hvile i at Gud ville vise og lede oss. Kampen i meg slapp, og jeg fikk hvile i dette ordet, sier Borghild.

I 1997 reiste de i lydighet ut i tjeneste til Spania, og har siden stått tro i kallet og tjenesten.



Print artikkel Skriv ut artikkelen
Nettløsning og design er levert av Kréatif