Misjon

Kallet:

Saro fra Santalistan, Rose fra Mexico...

Rose og Arnt Rino Høiland har virket i mange år som misjonærer. Selv om de nå bor hjemme i Norge har de et stort engasjement for menighetsplantning i Mexico. 

Ved Leif Frode Svendsen
Oppdatert: (01.7.2011)


Familien Høiland, et bilde fra 2010.

Rose og Arnt Rino Høiland, misjonærer i Mexico opplevde begge som barn kallet til misjonstjeneste.

Roses foreldre Elisabeth og Øyvind Antonsen (tidligere rektor ved Smyrna Bibelinstitutt) hadde ofte misjonærer på besøk under Roses oppvekst.

- Helt siden jeg var liten jente ville jeg bli misjonær. Jeg gledet meg til å begynne på barneskolen, for da kunne jeg lære å lese i Bibelen. I andre klasse fikk jeg en premiebok på søndagsskolen: Saro fra Santalistan. Den handlet om en liten jente i en landsby i India. Helt eventyrlig var det å lese om hvordan hun ble kjent med Jesus. Senere leste jeg alle bøkene om Annie Skau Berntsen. I programmet ”Dette er mitt liv” på NRK ble hun presentert, og det gjorde sitt til at hun ble mitt store forbilde. I sjette klasse skrev jeg om Annie som en person jeg beundrer. Jeg leste opp stilen i klassen og fortalte at jeg ville bli misjonær, sier Rose.

Misjonstjenesten prøvde hun å praktisere tidlig.

- Ved en anledning ønsket jeg å ha søndagsskole og inviterte alle i nabolaget. De ville ikke komme, men jeg hadde en annen plan. Ute i hagen sang jeg så høyt jeg kunne søndagsskolesanger. De andre kunne jo høre det og bli frelst, sier Rose og smiler.

Hun husker også et spesielt misjonærbesøk.

- Andreas Haga, som hadde vært misjonær i Korea og Israel bodde hos oss i to måneder. I timevis kunne jeg sitte og høre på alle historiene hans fra misjonsmarken. Faktisk ønsket jeg så inderlig å bli misjonær at det var vanskelig å vente til jeg var ferdig på barneskolen. Derfor maste jeg på mamma og pappa om at de burde reise ut, sier Rose.

 Arnt Rino på sin side opplevde tidlig kallet til heltidstjeneste.

 - Egil og Arne hadde en møtekampanje i Remegården på Vigeland på begynnelsen av 80-tallet. I den perioden syntes jeg det var utrolig kjedelig å gå på møter. Hver gang vi skulle gå lagde jeg masse bråk. På møtene fulgte jeg aldri med på det som skjedde, det var altfor kjedelig. Stort sett satt jeg og leste i Schibboleth, for å finne ut hvilke sanger som hadde flest bokstaver, flest ord, flest vers og mye mer. Midt i møtet, var det som noen ristet i meg, men det var ingen person. Jeg så opp på talerstolen, hvem som stod der vet jeg ikke, mest sannsynlig var det enten Egil eller Arne. Men i den personen ser jeg mitt eget ansikt som voksen. En stemme inni meg sier: ”Der skal du engang stå Rino.”

 Seksten år gammel ville Arnt Rino være en kristen, men ønsket på samme tid å prøve ut ting i verden.

 - Jeg levde i grenseland, hadde en klar bekjennelse, men var med og festet litt. Jeg levde ikke Kristuslivet slik jeg burde. Men i 1988, på ungdomsleiren på Solstrand skjedde det noe. Målet med leiren var å løpe ut om natten og sjekke opp damer. Det gjorde vi til fulle på den leiren og det gjorde sitt til at vi sov oss gjennom bibeltimene og kveldsmøtene. Men i avslutningen av kveldsmøtene, var det som noen ristet meg. Jeg så opp på talerstolen, og selv om det var forskjellige personer som stod der sa de det samme: ”Du må bli kjent med Jesus!” Den femte kvelden gav jeg etter, gikk frem til talerstolen og ba stille: ”Jesus, her er jeg…” Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen stor følelsesmessige opplevelse, men jeg visste bare: Jesus er sammen med meg. Jeg kjente Jesu nærvær og fra den kvelden ble det klart for meg at jeg skulle tjene Gud på fulltid, sier Arnt Rino.

 Før ekteparet ble gift hadde et brennende ønske om å tjene Gud på fulltid, men hadde ikke helt klart hva det skulle være.

 - Det første året bodde vi på Vigeland og reiste ut på team med Ungdom i Oppdrag. Dette ble et veldig bra år, hvor vi fikk mye erfaring og lærte mye av evangeliseringsturer i Norge, Danmark, Polen og Tyskland. Mange ble frelst gjennom virksomheten og vi var aktive med skolebesøk, ungdomsmøter, gatemøter og evangelisering. I 1996 fikk vi veldig bra misjonsundervisning på Skjærgårdsheimen, men misjonskallet var til å begynne med ikke like klart som før. En ungt ektepar som var misjonærer i Mongolia var med å sette oss på sporet, og det ble klart for oss at vi skulle gå inn i et menighetsplantingsarbeid og drive med disippelgjøring av nyfrelste, sier de.

 Etter en tid fikk de fred for å reise til et spansktalende land.

 - Vi drømmer om å reise til Cuba og starte menigheter, og er nå knyttet opp mot en UIO base i Culiacan, en by med en million mennesker på vestkysten. Denne basen har en klar målsetting om å sende arbeidere til Cuba. Visjonen bak dette arbeidet stemte med vår, og etter samtale med menighet og MHU ble det til at vi reiste ut for en periode på ni måneder i 1999.

 Huset ble greit utleid, og bilen satt til salgs.

 - Vi hadde penger nok til å leve for i to måneder, men satset på at salget av bilen skulle dekke de syv resterende. Som alle gode misjonærer reiste vi i tro, og etter to måneder var vi blakk, men bilen var ikke solgt. En torsdag satte vi oss ned og pratet om hva vi skulle finne på. Huset som hadde vært en stor trygghet for oss, var vi villige til å selge. Vi trengte penger øyeblikkelig for å komme oss gjennom den påfølgende helgen - og mente 100 kroner var nok. På en lovsangsøvelse senere på kvelden fikk Rose 100 pesos fra en av lederne. Når vi ikke lenger var opptatt av tryggheten i huset og bilen, men fikk tryggheten vår i Gud gikk det ikke lang tid før vi hadde penger nok til hele oppholdet.

 I 2002 gikk familien inn i prosessen frem mot å reise ut som misjonærer fra DFEF. Etter en periode på Gå ut Senteret og en besøksrunde til menighetene reiste de ut i aktiv tjeneste i Mexico. De var med å bygge opp menigheter i flere landsbyer og har knyttet til seg dyktige medarbeidere som i dag er nøkkelpersoner i arbeidet. Selv om familien Høiland nå er hjemme etter mange år i aktiv tjeneste, har de et stort engasjement og administrerer mye av misjonsarbeidet hjemme fra Norge. 




Print artikkel Skriv ut artikkelen
Nettløsning og design er levert av Kréatif