Ingen pensjonsgrense i Guds rike

Misjonær Ragnhild Kihle er ikke som andre pensjonister, men bruker sine krefter til å bygge Guds rike i Brasil. 


Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (15.6.2011)


Misjonær Ragnhild Kihle sammen med tidligere medarbeidere i Brasil.

Misjonær Ragnhild Kihle (76 år) bor i Norge, men har hjertet sitt i Campina Grande i Brasil. Her har hun fått være med å bygge opp et flott arbeid i en by med stor arbeidsløshet og kriminalitet. Byen, som ligger i Nordøst Brasil, fikk bystatus så langt tilbake som i 1740, og har i dag cirka 400 000 innbyggere. Her har Kihle bygd opp en menighet som i dag har flere utposter, og en spesiell skole.

- Tidligere år har jeg kunnet vandre fritt rundt i byen, men i dag er byen preget av mye kriminalitet og du er nødt til å ta flere forholdsregler. Selv får jeg ikke gå alene i byen lenger, sier Kihle til Det Gode Budskap.

I disse dager har Kihle besøk av to av sine nærmeste medarbeidere her hjemme, som virker som pastorer for to utposter.

- Det er fire utposter, som alle er i vekst. Og to av dem har vokst så mye at de har behov for eget lokale. Sist gang jeg var ute, på tampen av fjoråret, brukte jeg mye tid på disse stedene.

På skolen er det for øyeblikket 350 elever fra 3 til 18 år. De minste, fra 3 til 5 år har full dag. De andre elevene, fra 1. til 7. klasse kommer i to grupper, en om formiddagen, den andre halvparten på ettermiddagen. De går i kommunale skoler utenom, men får undervisning i engelsk, data, musikk og spesialkurs innen for eksempel frisør. Det er 17 ansatte, noe som dessverre er altfor lite. Men de lærerne vi har er dyktige og gjør en god jobb.

- Et amerikansk fadderselskap dekker halvparten av skolene utgifter, den andre halvparten kommer fra trofaste givere i Norge og FEPAS, den sosiale delen av CIBIs arbeid i Brasil.

Foruten selve undervisningen, er det daglig andakter og en gang er det stormøte i kirken.

- Vi ønsker å gi alle elevene et varmt måltid til dagen. Med støtte fra Norge har vi også fått knyttet til oss en utdannet aktivitetsleder. Tidligere hadde vi fått bygd opp en skolegård men siden vi ikke hadde noen gymlærer var denne i lang tid låst av med hengelås.

Det har vært en veldig negativ utvikling i Campina Grande, hvor kriminaliteten har eksplodert. På bakgrunn av dette har skolestyret besluttet å gi elevene undervisning tre dager i uken. De to andre ukene bruker lærerne og de ansatte på å besøke familiene.

- Hjemmebesøkene gjør at lærerne får et bra innblikk i elevenes hverdag, og bruker dette bevisst i undervisningen. Erfaringene med dette opplegget så langt er positivt.

Ragnhild reiste ut i fjor høst for å hovedsakelig ha oppsynet med en større oppussing av skolen.

- Skolebygningene er 10 år gamle, og forfallet var blitt merkbart. Hele byen er bygd på en innsjø, og når det er varmt blir det mye salt i luften, og det tærer på materialene. For å unngå dette la vi fliser utvendig på skolen og pusset opp alle klasserommene. Med gaver på 60 000 kroner hadde vi også litt midler til å pusse opp kirken, som også ble fliselagt og malt innvendig. Halvparten av stolene fikk vi også trukket om – noe som var veldig vellykket. Målet med disse arbeidene var å gjøre noe som varer i lang tid.

Til tross for sine 76 år, planlegger Ragnhild å reise ut igjen til neste år. Da forhåpentligvis for en lengre periode for å avhjelpe vennene ved skolen og menigheten.

- I fjor vurderte jeg seriøst å avslutte min tjeneste i Campina. Helt på slutten av oppholdet i fjor ble jeg invitert til Natal, for å se arbeidet til en tidligere medarbeider. Egentlig var jeg for trett til å reise, men ble med under tvil. Det var et travelt opplegg, med besøk til flere utposter – og i det siste møtet skulle jeg tale. ”Dette går ikke”, tenkte jeg, men Gud er trofast. En ung mann tok avslutningen, og han hadde et budskap fra Gud til meg. ”Slik sier Herren: Jeg tar vare på ditt liv – for jeg har enda store oppgaver liggende foran deg.”

Med denne hilsningen fra Herren, har Ragnhild tatt en beslutning om ikke å gi seg riktig enda.

- Jeg vil ikke forhaste meg, men ser at når tiden er inne reiser jeg over for et lengre opphold. Utfordringer og arbeidsoppgaver er det uansett nok av! Drømmen er å hjelpe utpostmenighetene med å få opp kirkebygg. En menighet som ble plantet i 1997 har stadig leid forskjellige lokaler, men vokst ut av disse. De har kjøpt en tomt, men trenger støtte til å få reist selve kirkebygget. I forhold til administrasjonen av skolen trengs det også hjelp. Men jeg har ikke lovt vennene noe enda, og vil se hva Herren legger tilrette.

Det er fantastisk med engasjementet til Ragnhild Kihle. Hun er kun pensjonist i ordet. Med brann i hjertet og stort engasjement ønsker hun å bygge Guds rike i Brasil. Husk på henne i dine bønner! Og med dine gaver

 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif