Et sted for avgjørelser

Vi har alle forskjellige måter å kople av på, noe vi bruker ferietiden til, etter en velfortjent innsats gjennom et arbeidsår. Nye omgivelser og brudd i gamle rutiner kan bidra til friske impulser.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (28.6.2016)


Et kristent stevne er et godt sted å hente inspirasjon.

I Sommer-Norge har vi rikelig anledning til å kople oss til «ladestasjoner» som kan bidra til å fylle energitanken. Det bugner av stevner, konferanser og konserter fra skjærgården til høyfjellet. Her kan man få ny inspirasjon og kraft på det åndelige området. Det er noe spesielt å møtes under andre omstendigheter enn de vanlige møtene hjemme. Mye folk, inspirerte forkynnere og en positiv atmosfære gjør sitt til så man lar seg begeistre. Dette kan gi ny giv til arbeidet man siden skal utføre i menigheten hjemme.

Jeg fascineres stadig av Bibelens beretninger om hvordan en berøring av Gud kan gi ny giv – selv om de ytre forholdene overhodet ikke er endret. Slik var det i hjemmet til Elkana fra Efraim-fjellene. Han var en sann israelitt som forsøkte å leve etter Moseloven så godt det lot seg gjøre. Men også i dette lille paradiset var det en slange. Den ene av hans to koner kunne ikke få barn. Det visste den andre kona å utnytte til fulle. Hun hakket og gnog og gjorde livet surt for Hanna.

Også på deres årlige stevne-reise til Sjilo, der Tabernaklet stod, fikk Hanna høre at hun var udugelig og verdiløs. Elkana forsøkte å trøste henne, ga henne det fineste av offermaten og forsikret henne om sin kjærlighet og at deres forhold var mer verd enn ti sønner. En god ektemann.

Denne gangen var ikke mannens kjærlighetserklæringer nok. I mange år hadde dette gjentatt seg. Kvinnen var dypt såret og krenket. Hanna trengte noe, ikke bare for hodet, men for hjertet. Og hun tok affære.

Hanna gjorde det eneste riktige: Hun bar sin sorg og fortvilelse direkte til Gud. Og selv om den fungerende pastoren/presten var helt på jordet i sin åndelige teft, møtte Gud Hanna. Presten kjeftet på henne, men Hannas gudsopplevelse var så sterk at intet kunne ødelegge den. Gud møtte Hanna der og da.

Intet var forandret i Hannas situasjon da hun kom tilbake til campingbordet på stevneplassen. Der møtte hun den samme mobbende medhustruen og hennes sønner og døtre som tok mammaens parti. Likevel lyste det glede av Hannas ansikt og hun hadde fått matlyst.

Et møte med Gud er ikke avhengig av de ytre omstendighetene. Et møte med Gud forvandler innsiden, hjertet, selv om de ytre forholdene er like flokete.

Det er interessant å legge merke til at det var under årets store stevnesamling at Hanna endelig tok en fast bestemmelse og ordne opp i sitt traurige liv. Det gjorde hun ikke ved en durabelig kvinnekamp – dem var det sikkert mange av i gamletestamentets Israel med flere koner under samme tak. Det blir noe eget når man har reist bort fra hjemmets vante omgivelser til et stevne eller en sommerleir. Da er det lettere å løse seg fra gamle bindinger og ta en ny avgjørelse.

Guds svar til Hanna kom kontant. Ikke med sønnen hun ba om, han kom ikke dalende ned fra himmelen. Intet var forandret i Hannas omgivelser da Guds fred, glede og til og med matlyst straks fylte Hannas liv.

En stevnereise kan gi nytt liv i de samme gamle omgivelser.

Det gode budskap ønsker deg en innholdsrik og fruktbar sommer!

Oddwin Solvoll 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif