Misjonær Ragnhild Kihle har skrevet sin selvbiografi

Kallets tjeneste, har Ragnhild Kihle kalt selvbiografien hun har skrevet om sitt liv og virke som misjonær i Brasil.

Oppdatert: (01.4.2016)



Ragnhild Kihle har gjennom store deler av sitt liv, lokalt vært en viktig del av misjonens fremgangsrike arbeid, ikke  uten offer og store utfordringer, skriver Bjarne Staalstrøm i forordet til Ragnhild Kihles nyutgitte selvbiografi; Mitt livs historie, Kallets tjeneste. På 66 sider i A5­format forteller Ragnhild om sin oppvekst på Nøtterøy ved Tønsberg, første kontakt med Frelsesarmeen og siden De Frie Evangeliske Forsamlinger. 

Et mangfoldig liv

«Mitt liv som misjonær handler om aktiv og sammenhengende tjeneste gjennom 30 år, og deretter ti år som pendler, hele tiden med nye prosjekter på gang,» skriver Ragnhild. Hun har levd et mangfoldig liv. Hennes mor døde i barsel da hun var helt liten. Hun fulgte i farens fotspor i Frelsesarmeen og gikk et år på offiserskole. I syv år var hun slumsøster. Hun husker godt sin beslutning om å svare ja på Guds kall til å bli misjonær:
«Mot slutten av 1968, mens jeg arbeidet på aldershjemmet i Haugesund, ble spørsmålet svært påtrengende; skal du fortsette å arbeide i Norge, eller vil du prøve deg på et misjonsfelt? Jeg ser det slik at Gud gir oss frihet til å velge hva vi vil gjøre med vårt liv, og jeg tok en personlig beslutning. Jeg glemmer aldri det øyeblikket da jeg rakte armen i været og sa: – Gud, her er jeg og jeg vil gå dit du sender meg, men jeg går på ditt ansvar!»

Det gjorde hun da hun ble fulgt til laste­kaia i Drammen den 12. februar 1969 og gikk om bord i lastebåten «Bandei­ rante». Hun reiste til Brasil som misj­onsoffiser. Oppstarten ble storm full og Ragnhild ble liggende en uke med sjøsyke. Resten av reisen, 17 døgn, var en strålende sjøreise, forteller hun. 

Spennende mottakelse

Alt var forberedt til mottakelse i Frelsesarmeens hovedkvarter i Rio de Janeiro hadde hun fått vite. Da Ragnhild 
ankom Rio var ingen der og møtte henne. Uten språk og uten adresse var det ikke lett for drosjesjåføren å vite hvor han skulle kjøre henne. De klarte likevel å komme til Frelsesarmeen hvor det hang lapp på døren: «Vi er på ferie…» Resten av denne spennende forviklingen får vi overlate til dem som skaffer seg heftet. Etter ti år som misjonsoffiser mente ledelsen i Frelsesarmeen i Norge at Ragnhild ikke var sterk nok til å arbeide i et tropisk land. 
«Men jeg kunne ikke godta det. Jeg mente at jeg hadde misjonskall, og at jeg hadde tenkt meg tilbake til Brasil. Det ble mye frem og tilbake, og jeg ble tilbudt ledertjeneste i Frelsesarmeen hjemme i Norge som alternativ. Hvis jeg ikke kunne godta det, måtte jeg slutte i min tjeneste i Frelsesarmeen og søke utsendelse av et annet misjonsselskap. Det var ingen lett eller god avgjørelse for noen av partene, men jeg følte at mitt kall måtte gå først.»

Dette var opptakten til at Ragnhild  Kihle avsluttet sin tjeneste i Frelses­armeen og fikk kontakt med De Frie Evangeliske Forsamlinger som hun ble kjent med i ungdommen. Her ble hun mottatt med åpne armer, forteller hun. Etter en besøksrunde i en del DFEF­ menigheter, reiste Ragnhild tilbake til Brasil i 1981. På ulike felt i det store lan­det har hun gjort seg bemerket. 

Besøkte skolen

Som skrivende redaktør i Det gode budskap har jeg ved flere anledninger intervjuet Ragnhild Kihle. Hun forteller nøktern og rett fram om både det hverdagslige og det spesielle. Jeg har også besøkt et av misjonsstedene hvor den spede kvinnen har lagt ned et stort arbeid, i Campina Grande. Dessverre var ikke Ragnhild til stede da jeg besøkte stedet. Men alle jeg spurte, kjente kvinnen og jeg så de store byggverkene hun har satt opp ved hjelp av NORAD­ midler. – Barn fra tre til åtte år får skolehjelp, berettet skolens rektor Marcia Nara da Silva Abrantes. – Systemet i Brasil er slik at barna må kunne lese og skrive før de begynner i første klasse. Derfor begynner opplæringen fra de er tre år gamle. Hos oss får de også helseoppfølging. To ganger i året kommer en lege og tar en sjekk av alle barna, fortalte hun.

Vi fikk en omvisning på huset og så at det var et godt utstyrt pc­rom, spillerom med bordtennis og biljard, trimrom, musikkrom og videorom i tillegg til vanlige klasserom. Det var også eget rom og utstyr for opplæring i frisørfaget.

Utrettelige Kihle

På omvisningsrunden så vi en innstøpt minneplate med teksten:
Takk til misjonær Ragnhild Kihle som utrettelig har arbeidet for Herren i 32 år i vårt fedreland. Vi er evig takknemlige. Hilsen baptistmenigheten Betel, Campina Grande.

Kihle er for lengst pensjonert, men har helt til det siste, samlet inn penger og reist ut for å hjelpe til i arbeidet. Blant annet har hun vært med og bygget en kirke i byen Esperanca. Her bor det 12­ -15 000 innbyggere. Utpostmenigheten fikk tomt av kommunen og Ragnhild har samlet inn penger og deltatt i byggeprosessen til utpostmenighetens egen kirke.

Alt dette beskriver Ragnhild nøye i skriftet. I et av våre intervju med Ragnhild Kihle spurte vi henne hvordan hun har klart å holde ut så lenge i misjonsarbeidet. – For meg har kallet vært et livskall. Skal det bli aktuelt å pensjonere meg må jeg få beskjed fra Ham, svarte hun og gløttet oppover. Hun mente at en av grunnene til at hun har holdt ut så lenge er at hun ’ikke har hatt en mann å slite med’.
Ragnhild Kihles selvbiografi kan bestilles direkte fra henne på telefon 92 68 68 59



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif