Kampen for Sannheten

Sannheten er ikke en «isme» eller religion, det er en person og Han er vi kalt til å følge og formidle. La oss sammen ruste oss til kamp.

Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (08.1.2016)


Sannheten er det nye hat språket. I en tid med Universal falskhet(bedrageri), så blir det å fortelle sannheten en opprørsk handling.
Toleranse, forståelse og mangfold er positive ord som ofte blir brukt i dagens samfunn, for å definere hvilke pilarer vi ønsker å bygge vårt demokratiske samfunn på. Det finnes vel knapt noen nordmann som ikke er enig i at disse verdiene er viktige for å kunne leve i fred og sameksistens i det flerkulturelle samfunn som Norge etter hvert har utviklet seg til å bli.

I dagens Norge er det stor forståelse for at dette mangfoldet også skal gjøre seg gjeldende på det religiøse området. Det legges på mange måter til rette for at mennesker med et annet religiøst ståsted enn det tradisjonelt kristne livssyn skal kunne leve ut sin tro og sine verdier parallelt med at de kristne tradisjoner fortsatt har en fremskutt plass.

Samtidig med at oppslutningen rundt Den Norske Kirke minker ser vi at forståelsen og nysgjerrigheten for åndelighet øker. Fjernsynsprogrammet «åndenes makt» er et godt eksempel på dette. Vi ser også at engledyrkelse, nyreligiøsitet og troen på norrøne Guder aksepteres av allmenheten som subjektive sannheter for de som velger å tro på dette.

En av utfordringene rundt dette mangfoldige og tolerante samfunnet som vi nå ser konturene av er at det skapes en forståelse av at alle religioner og åndelige verdier er like «sanne». Det blir som et stort og velassortert åndelig supermarked hvor man kan plukke den «varen» som man selv syntes «smaker» best. Det som smaker best for meg er ikke nødvendigvis det som smaker best for deg. Smak og behag kan ingen diskutere. «Enhver blir salig i sin tro».

Som kristne er vi ikke bare satt til å formidle èn sannhet blant mange andre, men vi er satt til formidle Han som selv kalte seg for Sannheten. Her kommer kampen til å stå i året vi har gått inn i og fremover.  Vil toleransen og forståelse bli de av oss til del som etter beste evne forsøker å vise dette til annerledes troende, samtidig med at vi fremhever at alle andre religioner og åndelige opplevelser som ikke løfter opp Jesus Kristus som Veien, Sannheten og Livet ikke er sanne. Vil vi som tror på Sannheten og fremhever denne bli kalt for intolerante og sneversynte? Ja uten tvil.

Som evangeliske kristne står vi i den vanskelige posisjon at vi heier på et Norge som legger til rette for likestilling i åndelig utøvelse og praksis, samtidig som vi hegner om at det bare finnes en sannhet. Vi balanserer på det å akseptere og tolerere at mennesker mener og tror annerledes enn oss, samtidig med at vi ikke går på kompromiss med vår egen overbevisning og tro. Vi verner om ytringsfriheten selv om vi opplever at den til tider kan være støtende og tale nedsettende om de verdier vi setter så høyt.

Til syvende og sist er vi ikke bare kalt til å forsvare Sannheten, men vi er kalt til å leve og dø for Han som er Sannheten. Sannheten har alltid hatt trange kår, men det har ikke hindret kvinner og menn i å kjempe for det de tror på, selv om de betalte en høy pris. Sannheten er ikke en «isme» eller religion, det er en person og Han er vi kalt til å følge og formidle. La oss sammen ruste oss til kamp, ikke med våpen og granater, slik andre gjør, men med kjærlighet, glede og fred i Den Hellige Ånd.

Godt nyttår.

Bjørn S. Olsen
Misjons- og hjemmesekretær i DFEF

Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif