Bibelens astronomi

Astronomi er vitenskapen som studerer himmelens egenskaper og objekter. Det er en vitenskap som analyserer en del av Guds skaperverk.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (04.12.2015)



1 Mos 1,1 erklærer at «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden». På den fjerde dagen av hans kreative verk laget Gud «de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene» (v. 16). Bibelen viser at opprinnelsen til himmelen og alle astronomiske legemer er Gud selv, skaperen av alle ting.

Det står også hvorfor Gud skapte himmellegemene: «De skal være tegn for høytider, dager og år» (v. 14).

De vise menn fra Østen var meget kloke. De hadde lært seg å tyde tegn på himmelen. De var så sikre på det de kunne tolke av himmellegemene, at de reiste langt for å treffe den nye kongssønnen. Selv da det viste seg at barnet ikke befant seg i kongens slott, men hos fattige foreldre, tvilte de ikke på stjernenes språk.

Vi ser altså at himmelen er et medium Gud bruker til å kommunisere sin eksistens, makt og herlighet. David forteller oss at «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort» (Sal 19,1).

I dag kan det se ut som om de som studerer himmelen er mest opptatt av å bevise at Gud ikke eksisterer.

Selv om han ikke nevner stjernene spesielt, gjør apostelen Paulus det klart at «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger» (Rom 1,20).

Bibelen skildrer Herren, ikke bare som Skaper, men også som hersker og opprettholder: «han bærer alt ved sitt mektige ord» (Heb 1,3). Salme 102,26-27 minner oss om at «Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender. De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte.» Jesaja forteller oss at Gud «brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt å bo i» (Jes 40,22). Vi ser også at «Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør dødsskygge om til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på vannet i havet og øser det ut over jorden, Herren er hans navn» ( Amos 5,8). Herren har full kontroll over himmelen. Han opprettholder den ved sin makt i daglige og årlige rytmer.

I Salmene finner vi en nydelig beskrivelse av Guds storhet og tillit til menneskene: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter» (Salm 8,4-7).

Universet minner oss om hvor små vi er i forhold til Guds storhet. Østens vise menn brukte sin kunnskap til å finne Guds sønn. Dagens vitenskapsmenn og astrologer ser ut til å ville bruke sin kunnskap til å motbevise Guds eksistens og skaperkraft. Vi vanlige bibellesere kan bare undre oss over universets storhet og tilbe i ydmykhet.

OS



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif