Fra moder jord til Himmelske Far

En reise til familien Skrøvje i fjellene i Argentina. 

Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (14.10.2015)

La oss ta deg med på en reise til misjonærene Skrøvje i El Mollar, en by på 2200 meters høyde over havet to timers kjøring fra storbyen Tucuman. Ferden går med bil over lange rette veistrekninger, helt til vi tar av fra hovedveien og svinger til høyre mot fjellkjeden som vi ser i horisonten. Etter hvert begynner veien å snirkle seg oppover. Først i ganske slak stigning, men etter hvert blir stigningen brattere og veien begynner å svinge seg i krappe svinger. På den ene siden av veien er det jungel, mens det på den andre siden av veien går stup rett ned mot elven som renner der nede. På 800 meters høyde kommer vi til en avsats hvor det selges suvenirer og klær som representerer den indianske tradisjon som har levd i disse fjellene i årtusener. Videre oppover veien blir vegetasjonen etter hvert tynnere og etter 350 svinger kommer vi opp på platået som kalles Tafi De Valle. (Tafi i dalen). En stor sjø åpner seg hvor vi i den ene ende av sjøen ser byen Tafi og i den andre enden den mindre byen El Mollar. Innsjøen er en kunstig innsjø demmet opp av en stor demning. Her oppe, omkranset av fjell på opp mot 5000 meter lever og arbeider familien Skrøvje.

Familien Skrøvje består av foreldrene Anita og Jan Bjarne, samt barna Rebekka(21) og Jan Levi (14), Noen hundrekilometer bak fjellene, i storbyen Salta bor deres eldre datter Veronica som er gift med en Argentinsk lovsangsleder og pastor, mens deres eldste sønn Benjamin bor hjemme i Norge.  Familien Skrøvje har bodd i El Mollar i 15 år, og har i tillegg til sitt eget hus, bygget et stort menighetshus hvor den lokale menighet holder til. Menigheten er et direkte resultat av den evangeliske tjeneste som Skrøvje har lagt ned gjennom disse årene..



Rett ved siden av det flotte menighetslokalet ligger det en park hvor turister hvalfarter til i tusentalls. I parken står det et titalls oppreiste og utformede stener som Indianere har tilbedt i årtusener. En av stenen sies å ha en så stor energi at når man berører denne stenen så kjenner man at den vibrerer. (Dette bekreftes av Jan Bjarne) Den som berører denne stenen skal, slik tradisjonen sier, bli fylt med denne samme energi. I tillegg til den åndsmakt som denne tradisjonelle religion representerer, gjennom tilbedelse av moder jord, og dennes barn, har også andre religiøse grupperinger gjennom historien kastet forbannelse over dette lokale området. På 1600 tallet ble f.eks en gruppe Jesuitter fordrevet fra området, og ved deres retrett stod de oppe på et av de høye fjellene over Tafi De Valle og kastet en besvergelse over hele området.

Som besøkende forstår vi at de fruktene vi ser i dag ikke har vært lettvundne, men har kommet som et resultat av mye bønn, hardt arbeid og målrettet åndelig krigføring. For oss nordmenn er det mulig å forstå at en lang og mørk tradisjon med okkultisme og sjamanisme har satt sitt preg på et geografisk område, men vanskelig å forstå konsekvensene av dette på den måten som Skrøvje har erfart og forteller. Å lytte til deres historier og erfaringer er interessant og spennende, men gjør oss ydmyke i forhold til hvor lett vi som kristne i Norge ofte tar det som skjer i vårt samfunn. Der hvor vi ser ting skjer i den synlige verden, ser Skrøvje at det først skjer i den usynlige åndelige verden. Der vi kjemper med blogger og skarpe innlegg i sosiale medier og kristne aviser, kjemper de troende i El Mollar på kne i bønn hver morgen kl. 08.00 i tillegg til å gå på vandring i byen og opp på fjelltoppene for å velsigne og drive åndelig krigføring. Der de kristne i Norge tror at vekkelsen kommer til menighetslokalet, tror de troende i El Mollar at evangeliet har fått hender og føtter og skal gå ut til folket. Der vi sender «håpløse» tilfeller til psykologer og spesialister går menigheten ut til de lidende med salveolje og troens bønn, og ser at «håpløse» tilfeller blir forvandlet til levende vitnesbyrd om Guds allmakt.



I dag ledes menigheten i El Mollar av en lokal pastor, og familien Skrøvje har en litt mer tilbaketrukken stiling som medledere og mentorer. Rebekka er med som ungdomsleder og har ansvaret for lovsangen, mens Jan Levi spiller trommer. Skrøvje er opptatt av at menigheten skal bli selvstendiggjort både menneskelig og økonomisk. I dag er menigheten kommet så langt at de selv lønner sin pastor, og dekker de faste kostander til driften. Skrøvje har imidlertid nye drømmer og visjoner for sin og menighetens tjeneste, og ønsker å bringe evangeliet inn til nye og unådde områder for evangelisk kristentro. De ser for seg at menigheten i El Mollar blir en base for det videre arbeidet og ønsker å tilrettelegge et økonomisk fundament for menigheten til å kunne ta nye skritt. Skrøvje opplever det utfordrende å samle inn nok økonomiske midler fra Norge til å dekke de kostander det tar å oppfylle disse visjonene, så derfor tenker de ut av boksen, og etablerer derfor diverse firma og arbeidsplasser som på sikt kan genere inntekter. Det første firmaet de startet var å drifte en kiosk på den lokale skolen. Alle skoler i Argentina har en kiosk hvor elever kan kjøpe godteri og drikke. Driften av kiosken legges ut på anbud annet hvert år. Menigheten i El Mollar la inn et anbud og vant anbudsrunden. I to år har de nå drevet kiosken, som lønner to ansatte, blant annet Rebekka.



Den neste bedriftene de etablerte er et snekkerverksted. På Guddommelig vis fikk de tilbud om å kjøpe verktøy og redskap fra et avviklet firma, og slo til. Ganske raskt utvidet Jan Bjarne underetasjen i menighetsbygget og innredet et snekkerverksted. Her prefabrikkerer de elementer til hus og hytter som de senere frakter ut til byggeplasser og byger opp hus. El Mollar er et yndet hytteområde for den den velstående del av befolkningen i Tucuman på grunn av den høye beliggenheten og det behagelige klimaet, det er derfor et stort marked for sommerhus i området. Det første huset er i disse dager i ferd med å bli satt opp og vil fremstå som et pilotprosjekt for videre utvikling.



Den tredje bedriften Skrøvje ønsker å starte er en restaurant i toppetasjen på menighetsbygget. Det eksisterer pr. i dag ikke noen restaurant i selve El Mollar, noe som medfører at alle turister må reise til den andre siden av innsjøen for å bli servert et skikkelig måltid. Skrøvje ser derfor et stort potensiale i å etablere en restaurant i huset som har den strategiske beliggenheten rett over gaten for det tidligere beskrevne turistmålet. Det er interessant å gå sammen med Jan Bjarne i de lokalene som han drømmer om å istandsette til dette formålet og høre hvor brennende han snakker om dette prosjektet. Prosjektet vil både skape lokale arbeidsplasser, goodwill i byen, og genere inntekter til det videre misjonsarbeidet.

I det solen går ned bak fjellene i El Mollar sitter vi igjen med en stor beundring for det arbeidet Skrøvje har utrettet i El Mollar gjennom disse årene, men kanskje enda mer med et beundring for det pågangsmot og optimisme de har for det videre arbeidet. Troen på «Moder jord» må vike til fordel for kjennskapen til «Den himmelske Far» selv om det koster blod, svette og tårer. 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif