En vei til lykke

Når vi gjør godt mot andre, føler vi oss bedre. Det kan brukes som en praktisk strategi for å komme i bedre humør og øke livskvaliteten.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (17.8.2015)



Gledens psykologi
Hvis jeg bare kunne finne den rette personen å gifte meg med, da vil jeg bli tilfreds ... om jeg kunne få et nytt hus eller ny bil, ny båt eller ny jobb ... hvis jeg bare kunne bli gravid og få en baby ... hvis jeg kunne ha vært mer hjemme med barna mine ... hvis vi kunne flytte nærmere familien så jeg fikk litt hjelp ... hvis jeg bare kunne gå ned ti kilo ...

Dette er noen av grunnene mennesker oppgir som situasjoner som må oppfylles for at de skal kunne bli lykkelige. Folk sliter med å være lykkelige. Men som kjent, lykke er et stadig skiftende mål.

Å søke ting vi tror vi setter pris på, er en tredemølle der effekten av en ny glede forsvinner etter hvert. Jo flere ting vi har, jo mer trenger vi for å oppnå samme nivå av lykke. Det er på samme måte som rusavhengighet. Etter en tid trenger man tre glass vin for å oppnå samme gode følelse som ett glass tidligere kunne gi.

Alle har vel et ønske om å være lykkelige. Men det er vanskelig å definere hva det virkelig betyr. Det brukes store ressurser til å forske på hva som gjør mennesker lykkelige. Positive opplevelser kan gi glede og lykke. Det samme skjer når vi pleier gode egenskaper og interesser. Enkelte institusjoner som vi har gode relasjoner til, påvirker også følelsen av glede. Det kan være treningsstudio, skolen eller menigheten.

Martin Seligman, ofte regnet som grunnleggeren av positiv psykologi, hevder i sin teori om ekte lykke, at vi gjør valg vi tror vil gjøre oss godt i fremtiden. Eksempler kan være at en kvinne bestemmer seg for å gifte seg med sin kjæreste fordi hun tror han vil gjøre henne glad, eller at folk er villige til å betale for dyre ferier fordi de tror de vil få gode opplevelser.

Ifølge ekte lykketeori, er målet i livet å føle seg bra. Vi gjør våre valg deretter.

Men kan det være hele sannheten? Denne teorien kan ikke forklare hvorfor vi velger ting som ikke alltid er behagelige, som å ta omsorg for aldrende foreldre eller krevende små barn. Vi bryr oss om vanskeligstilte småbarn og besværlige foreldre som ikke lenger kan ta vare på seg selv, fordi vi elsker dem. De trenger vår hjelp. Det i seg selv betyr noe for oss. Å være noe for andre, gjør oss selv glade.

Bibelen oppfordrer den sterke til å ta seg av den svake. Belønningen synes det som om Gud selv står for: Han gir dem glede i hjertet (Sal 4,8).

Når vi føler oss bra, er det lettere for oss å gjøre godt. Det motsatte gjelder også: Når vi gjør godt mot andre, føler vi oss bedre. Det gir en god sirkel og kan brukes som en praktisk strategi for å komme i bedre humør og øke livskvaliteten.

Det er en tryggere vei til lykke enn å ønske seg ting for å bli lykkeligere.



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif