Båssetting, må vi settes i bås?

Er det en ting vi mennesker er gode til så er et å sette hverandre i bås. Er dette riktig? Dette drøfter Bjørn S. Olsen i dette innspillet.  

Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (20.5.2015)



Er det en ting vi mennesker er gode til så er et å sette hverandre i bås. Det finnes betegnelser på alle typer mennesker: Introvert, ekstrovert, konservativ, liberal, radikal, karismatisk osv. Også innen kristenheten har vi satt hverandre, eller oss selv i bås: Katolikk, lutheraner, baptist, pentecostal, kveker osv. Når vi treffer en kristen er noe av det første vi ønsker å finne ut om hvilket konfeasjon eller retning det tilhører, slik at vi kan plassere det i den rette «bås». Det var befriende da jeg var på reise blant troende i Kina og finne ut at de der ikke tenkte i bås. De fleste troende vi møtte på vår reise tilhørte ikke et definert kirkesamfunn, de var kristne, og det var nok.

Også innenfor vårt evangelikale pinsekarismatiske miljø lager vi egne båser. Pinsevenn, fri venn, trosmenighet, konservativ, liberal, osv. Ja vi går enda lenger ved å definere om menigheten man tilhører er tradisjonell, moderne eller det nyeste om den er relevant.

I april måned arrangerte DFEF et seminar om de forskjellige syn på Israel som eksisterer innenfor vår bevegelse. Det er ikke til å legge skjul på at vi har forkynnere som tror og tenker vidt forskjellige om dette tema, og at dette er et betent tema, for også her settes vi i bås. Er du Israelvenn eller erstatningsteolog? Velsigner du Israel eller forbanner du Israel? Er du ikke med oss er du mot oss…

Er det nødvendigvis slik at man enten er det en eller det andre? Må det være slik at vi som mennesker må settes i en eller annen bås, eller går det an å tenke at mennesket er så kompleks og skapt så individualistisk at man ikke nødvendigvis må inn i et system?

Under Israel seminaret var det mange navn på båser som ble nevnt: Dispensasjonalist, premillennialisme, Postmillennialisme, Amillennialisme  Universalisme og mange andre. Disse fremmedord er betegnelser på forskjellige retninger innen det som har med endetidssyn å gjøre. For de fleste av oss er dette betegnelser vi aldri har hørt om, og langt mindre kan forklare eller forsvare.

For de som er veldig opptatt av Israel og står for den dispensjonalistiske tankegang, nemlig at Gud handler med mennesker på ulike måter i forskjellige tidsepoker, og har to folk, jødene og de kristne, ansees alle de andre alternative endetidssyn som vranglære og det motsatte.

Selv har jeg fått høre om meg selv at jeg er «erstatningsteolog». Dette er blitt uttalt av mennesker som tenker at man enten må være i den ene eller den andre båsen. Er det slik at dersom man ikke er i den ene båsen, så må man være i en av de andre? Jeg tror ikke det.

Se f.eks. på de forskjellige dåpssyn. I utgangspunktet tenker vi at det finnes to dåpssyn, Det lutherske (barnedåp) og det baptistiske (troendesdåp). Imidlertid finnes det et tredje dåpssyn som kalles for det metodistiske. Her døper man riktignok barn, men i motsetning til det lutherske dåpssyn hvor man døper barn for å bli Guds barn, døper man barnet i det metodistiske dåpssyn fordi de allerede er Guds barn. Det er altså en vesentlig forskjell på disse to barnedåpssyn, selv om praksisen er den samme.

Selv kaller jeg meg selv for «enhetsteolog». Med det mener jeg å si at jeg tror det Paulus skriver om at det ikke lenger er jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, men at vi alle er ett i Kristus. Jeg er også enig med Paulus når han bekrefter at Gud ikke har forkastet det jødiske folk, da Paulus svarer på dette ved å si: «Nei, på ingen måte, Jeg er jo også en jøde.» Videre tenker jeg at løftene til Israel ikke er blitt tatt fra dette folket, men at i Ham har alle Guds løfter fått sitt ja, derfor har de også ved Ham sitt Amen».  Går det an å mene noe som ikke passer inn i noen bås, uten å bli satt i bås? Selv mener jeg at det er problematisk å forsvare Israels rett til landet og landegrensene, ved å benytte landløftet i det gamle testamentet. Like fult er jeg medlem av MIFF (med Israel for fred) for å stå sammen å kjempe for Israels rett til å eksistere som et demokratisk land innenfor de FN resolusjoner og avtaler som eksisterer. Er dette problematisk? Nei, jeg synte sikke det. Like lite som jeg syntes det er problematisk at jeg er totalavholdsmann, uten at jeg bruker Bibelen som et forsvar for dette da jeg ser at det går an å se og tenke ulikt om dette.

På seminaret kom det klart til syne en tanke om at dersom du mente noe den ene retningen var enig i så måtte du også mene alt det andre. Dersom du ikke var enig med den ene retningen så måtte du være enig med den andre og forsvare alt det disse står for. Jeg vil ha meg frabedt å bli satt i bås på denne måten, og jeg er glad for at det finnes rom for mennesket til å tenke selv og ikke nødvendigvis bare la andre tenker for en. Til Frihet har Kristus frigjort oss, la oss derfor stå fast i det og ikke bli bundet av menneskelige forordninger og system.

 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif