Det lilles store verdi

Hvilke behov har du i din nærhet? Leter du etter muligheter til å møte dette behovet? Kan hende virker det du ser puslete og ubetydelig. Det kan være flaut å i det hele tatt nevne det. Men Gud kan forvandle det lille til en stor verdi.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (18.2.2015)



– Gå opp og se ut mot havet, sa profeten Elia til hjelpegutten sin. Gutten gikk.

– Det er ingenting å se, var svaret han fikk. Syv ganger gjentok dette seg. Da så gutten en sky på himmelen, så stor som en mannshånd.

Landet Israel hadde hatt tørke i tre år. Mennesker, dyr og planter led under behov nummer én: regn. På Guds vegne lovet Elia at regn skulle falle. Derfor var han interessert i skyene på himmelen.

En sky så stor som en mannshånd gir ikke regn så det monner over et tørkerammet land. Men profeten kjente Gud. Han visste at dette beskjedne tegnet var bønnesvar.

Vi lever i et land hvor Guds velsignelse har fått dominere i over tusen år. Det er ikke bare melk og honning som flyter her. Det bugner også av mat, laks, el-kraft og olje. Vi vasser i velsignelsens avkastninger. Likevel er det store behov i landet vårt. Behov vi ber for og speider etter bønnesvar. På Elias tid kom bønnesvaret seilende over himmelen som en nevestor sky. Det er ikke gitt at Gud svarer på samme måte hver gang.

 – Hva har du i huset, spurte Elias’ etterfølger Elisja en enke som hadde stor gjeld. Spørsmålet fikk kvinnen til å konsentrere seg om muligheter og løsninger i stedet for å se på den uoverkommelige gjeldsbyrden og trusselen om slaveri som hang over hennes to sønner.

Det hun eide var likevel ikke så imponerende; en liten krukke olje. Krukkens verdi var like lite imponerende som en liten sky som skal vanne et helt land.

At våre midler er små, begrenser ikke Gud. Han kan forøke det lille vi er i besittelse av.

 Hva har du i ditt hus som du kan videreutvikle til Herrens ære og til nytte i menighet og samfunn? Vi har nok ofte lett for å fokusere på problemene og kritisere det vi ikke liker. Den kritikken kan kanskje være berettiget, men den fører ikke til noen løsning.

 To ganger skaffet Jesus mat til flere tusen med utgangspunkt i noe lite, en gang et barns matpakke. Når Johannes forteller om disippelen Andreas som så mulighetene i en liten gutts medbrakte mat, har han med en morsom liten bisetning; … men hva er vel det til så mange? Det spørsmålet ble aldri gjenstand for videre drøfting. Jesus fokuserte på mulighetene.

Hvilke behov har du i din nærhet? Leter du etter muligheter til å møte dette behovet? Ser du etter noe i deg, eller ved deg som kan bidra til en løsning? Kan hende virker det du ser puslete og ubetydelig. Det kan være flaut å i det hele tatt nevne det, og man føler trang til slenge på; … men hva er vel det i denne situasjonen?

Felles for alle hendelsene vi her har pekt på er at de med ansvar straks begynte å forberede seg. De fikk folket til å sette seg i grupper – det er tid for mat. De bar hjem masse tomme kar – vi skal starte oljeutsalg; og de ba kongen komme seg under tak – det kommer regn.

Det er bare det du allerede har, du kan gi videre. Se etter noe du er i besittelse av – det kommer en løsning.

Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har vil jeg gi deg (Apg 3,6).

OS

Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif