Leif Erik Andersen:

Tjener Herren fra godstolen i stua

Humoren glimter til, selv om livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå, for den 82-årige forkynneren. Nå tjener Leif Erik Andersen Herren fra godstolen i stua.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (31.1.2015)


82-åringen livner til når han forteller om leirlivet i gamle dager. Selv om han var leirprest måtte han også være nattevakt, forsikrer han.

– Å bli eldre var noe som lå langt borte. Plutselig er du der, sier Leif Erik Andersen stille mens han sitter i godstolen sin midt i stua. Sammen med sin Gudrun bor han i første etasje i en blokk på fem etasjer uten heis. De bodde i tredje før, men flyttet ned da det ble ledig i første. Det går ikke så fort for Leif Erik nå lenger.

– De siste årene har jeg vært en del syk. Av og til har jeg mistet motet. Det skal ikke skje, men plutselig hender det likevel. ´Mist ikke motet´, oppfordrer Paulus i kolosserbrevet. Men jeg må innrømme at det var en tid da jeg ba Herren ta meg hjem. Det hørte han ikke på. I stedet grep han inn og snudde situasjonen. Nå har jeg fått livsmotet tilbake.

 Ny tjeneste

Bibelen og menighet er en fast del av livet til skipsbyggeren, evangelisten, reisepredikanten og pastoren. Sammen med Gudrun leser han Bibelen, en andaktsbok, og de har en bønnestund sammen før de spiser.

– Jeg ber kort og hun ber langt, smiler Leif Erik. De ber for menigheten, byen og sine fem barn, 17 barnebarn og 11, oldebarn. Det er ikke rart Gudrun ber lenge.

– Noen ganger blir jeg sulten mens hun ber. Så tar jeg meg en halv skive imens, humrer Andersen. I sine velmaktsdager var han kjent for sin humor og lune kommentarer.

– Det står om pottemakeren at han kunne lage et nytt kar når det han holdt på med gikk i stykker. Nå er jeg dårlig til bens, men Herren har funnet nye oppgaver for meg som jeg kan gjøre her i stua, forklarer Leif Erik og sikter til bønnetjenesten.

 Durte rundt på moped

Leif Erik Andersen vokste opp blant metodistene. Han utdannet seg til å bli sveiser og arbeidet med store båter på Moss Værft. Etter hvert var han mest å finne i «kjølingen» der han var med og bygde store maskiner som skulle kjøle lasterommene. 20 år gammel fant han Gudrun hos De frie venner i Logen, Moss. Der begynte han selv å gå.

Det var i 1958 at Leif Erik begynte å preke på småsteder rundt Moss, som Hobøl, Saltnes og i Horten.

– I begynnelsen tok jeg buss. Det var tungvint. Møtene var sent og det var ikke alltid jeg kom hjem samme dag. En gang jeg skulle til Hurum tok jeg tog til Ås. Derfra gikk jeg to mil med koffert til Drøbak. Der tok jeg ferge over Oslofjorden.

Livet ble enklere da Andersen kjøpte moped. I all slags vær durte han rundt på mopeden med bibelvesken over skulderen. En gang tok han den med på toget til Sira ved Flekkefjord. Der skulle han være i fire uker. Derfra kjørte han 20 mil til Stavanger hvor han skulle være i nye fire uker.

 Stramt budsjett

– Vi som reiste kunne være lenge borte om gangen. Jeg skrev brev hjem til kona og barna. Det var den kontakten vi hadde. Til barna kunne jeg tegne en båt eller et tog og fortelle at jeg hadde reist med det.

Økonomisk kastet dette lite av seg. Familien Andersen slet med økonomien. Gudrun levde på et stramt budsjett med barna. Systematisk som hun er, brukte hun flere konvolutter og la til side til større utgifter hun visste kom årlig.

– Det var han som hadde kallet, men jeg og barna måtte leve under samme vilkår, sier hun stille, uten bebreidelse.

– Det var ikke faste møtehonorar. Man fikk det som kom inn i ofringen. Iblant kunne det være så vidt nok til reisen videre.

– Drivkraften, forteller Andersen, – var Den hellige ånd og kallet. Mange ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Da kom Han med kraft og styrke til å gå videre. Av og til var det noen som stakk til meg en seddel. Det var kjærkommet. Vi hadde det aldri romslig på den måten.

Krabbet kilometervis

Etter hvert fikk han også bil og Gudrun vaskejobb.

– Jeg har krabbet kilometervis med vaskekluten for å holde Leif Erik med bil, smiler hun.

Leif Erik Andersen forteller om reiser og møter. I vel et år var han forstander i Klippen, Vedavågen. To år på Saron, Åkrehamn og fem år i Kristi menighet, Fredrikstad.

– Men noe av det største var å være leirprest på Oven og Solstrand. Atmosfæren på leir er ekstraordinær. Unge mennesker får nød og ber om at mamma og pappa må bli frelst. Slike ting gjør noe med meg også.

Den gamle kroppen livner til når han forteller.

– Jeg likte å tale for barna. Da kunne jeg illustrere, tegne på tavle og bruke fantasien på en annen måte enn i taler for voksne. En gang, på familiemøte i Landsmøte, talte jeg om Naaman. Jeg hadde et stort plaster på tåa. Jeg var syk og måtte til doktoren – profeten. Da jeg ble frisk jublet barna.

Nå hender det av og til at noen kommer bort til ham, hilser og forteller at han ba for dem på en leir.

– Slike tilbakemeldinger er det stort å oppleve. Mange unge tar avgjørelser for livet i leir-sammenheng, sier Andersen.

Mye å glede seg over

Menighetslivet er ikke fjernt for veteranen, selv om han nå er dårlig til bens. Det er så mye å glede seg over og takke for, sier han og forteller om barna. Den eldste, Svein Andersen, har vært misjonær i Hong Kong. I mange år har han drevet Hermon forlag. Nestemann, Yngvar er tvilling med Ingunn. Han har i flere år vært misjonær på Grønland. Ennå besøker han menigheter der fra tid til annen. Han er aktiv i forhold til Israel og selger produkter fra Det hellige land. Yngste sønn, John Erik, er også forkynner og aktiv i forhold til Israel og Russland. Han hjelper jøder hjem til sitt lovede land. Et av barnebarna er ungdomspastor i Oslo Kristne Senter.

Livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå enn før, innrømmer 82-åringen. På spørsmål om hva han ønsker for framtiden kommer svaret kontant:

– At det må bli vekkelsestider så folk blir frelst. Ellers har jeg målet i sikte. Veien til himmelen er kort for meg nå. Men, mens jeg fortsatt er i Moss er menigheten livet. Jeg går på møter så ofte jeg kan. Jeg gleder meg til å treffe vennene og høre Guds ord forkynt, medgir Leif Erik Andersen, som fortsatt tjener Herren fra godstolen i stua.



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif