Kirsti Veiby

Kjører milevis for barnemøter i Finnmark

– Jeg får så mye selv når jeg er sammen med barna, sier Kirsti Veiby. Hun kjører milevis i Finnmark og holder barnemøter tre ganger i uken.


Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (14.1.2015)


Med sin lille røde bil farter Kirsti Veiby mil etter mil for å holde barnemøter. I Finnmark er det små forhold – unntatt avstandene, får hun erfare.

I 1974 deltok Kirsti Veiby fra Horten, på Landsmøte i Volda. Der bodde hun privat. Det gjorde også bestyrinnen på Solbrått i Børselv. Siden de bodde sammen i noen dager, fikk Kirsti høre om gamlehjemmet og behovene der. Kirsti var hjelpepleier og jobbet på et hjem i Horten. Utover høsten begynte tankene å svive i hodet på Kirsti. Skulle hun ta seg jobb på Solbrått hvor behovene var så store? Hun skrev først et brev og det endte med at hun sa opp jobben og reiste til Børselv i januar 1975.

Trives

– Jeg hadde ingen tanker om hvor lenge jeg skulle være, bare at jeg tok jobben som bestyrinnen hadde snakket om.

Kirsti trivdes godt i Børselv. Det var naturlig for henne å søke kontakt med, og delta i menigheten på stedet. I begynnelsen var det særlig søndagsskolearbeidet hun engasjerte seg i.

Det ble mange år i Finnmark for Kirsti Veiby. Hun jobbet på Solbrått aldershjem og deltok aktivt i Betel, Børselv. Etter som årene gikk ble hun angrepet av revmatisme. Det medførte at hun for en del år tilbake ble ufør. Siden Kirsti bodde i tjenestebolig på Solbrått, måtte hun ut på leiemarkedet. Det var ikke lett å skaffe seg bolig i Børselv, men i Lakselv, 45 kilometer unna, lyktes det. Kirsti flyttet dit i 2001.

Mer barnearbeid

– Det la seg til rette for meg å gå et kurs i Evangelisk barnemisjon, og jeg kunne engasjere meg enda sterkere i barnearbeidet. Nå er jeg med og driver tre barneklubber i Billefjord, Misjonshuset, Lakselv og Betel, Børselv.  Vi kaller det henholdsvis mandagsklubb, onsdagsklubb og torsdagsklubb. Da har vi alltid en samling, etterpå er det aktiviteter. Det kan være at vi lager noe, maler eller er i gymsalen. Noen ganger lager vi mat eller baker boller.

Kirsti har lært seg at det er viktig for barn å følge med på noe visuelt når hun forkynner. Derfor bruker hun alltid illustrasjoner til fortellingene sine.

– Som oftest bruker jeg flanellograf. Men av og til er det greit med flip-over og noen bruker datamaskin med Powerpoint. Hovedpoenget er at barna har noe å se på som illustrerer fortellingen, forteller Kirsti.

Små og store forhold

Veiby forteller at det er små forhold i Finnmark og ikke så mange barn på samlingene. I Billefjord var det tidligere bare fire, fem barn som møtte fram. Men i fjor tok det seg opp og vi kunne ha opptil ti, flere av dem gutter. I Børselv er det mellom fem og ti, mens i Lakselv er det vanlig med ti, 12 barn.

Om det er små forhold i Finnmark er i hvert fall avstandene lange. Vi finner fort ut at Kirsti ukentlig må kjøre rundt 25 mil til barnemøtene hun er med på.

– Jeg tror det er et betydningsfullt arbeid jeg holder på med. Jeg ser viktigheten av å så Guds ord i barnehjertene. Vi må tro at det som blir sådd, gjør noe der. Håpet er jo at barna skal ta et selvstendig standpunkt for Jesus. Dessverre er det slik at når barna kommer i en viss alder er det vanskelig å holde på dem.

Får mye selv

Men Kirsti Veiby er trofast på sin post. Siden 1999 har hun reist fra sted til sted, mandag, onsdag og torsdag. Men i Børselv har hun holdt på siden i 1975. Om sommeren er hun med på leirarbeid på Sjånes.

– Å være sammen med barn og gi dem Guds ord er svært givende, forteller Kirsti. – Som regel får jeg mye selv også når jeg forbereder meg til barnemøte. Jeg synes det er veldig meningsfylt og vil gjerne holde på så lenge jeg klarer det for helsen. Jeg er ikke så gammel at jeg bare kan sette meg ned, avslutter Kirsti Veiby.



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif