Elin og Geir Myra:

Tent på misjon i Romania

Geir Myra ble først med en guttegjeng til Romania. Men det var først da kona Elin kom oppglødet tilbake fra tilsvarende tur, at pastoren ble heltent

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (04.10.2014)


På lekeplassen foran Hope Centre står fra venstre Elin og Geir Myra sammen med misjonær Brad Hayes.

Barna elsker den store, litt bamsete nordmannen. Når han legger armene rundt dem forsvinner de nesten.

– Jeg elsker Romania og arbeidet her, bekjenner Geir Myra. – Det har gitt en ny dimensjon til min tjeneste.

Elin og Geir Myra er pastorpar i menighetene i Spangereid og Svennevik – 50 prosent i hver. Både menighetene og lokalbefolkningen har blitt tent av parets misjonsengasjement. Skolen samler inn penger i en julekalender der du gir i stedet for å få, ungdommene holder loppemarked og selger vafler i helgene. Siden er de med på teamtur for å se arbeidet og hvordan pengene brukes. Romaniaarbeidet har blitt et stort felles engasjement.

 Fra lunken til tent

– Det begynte med at jeg var med på en tur, en guttetur egentlig, med Torsten Hansen som turleder, forteller Geir. – Jeg hadde i utgangspunktet ikke så veldig lyst, mest fordi engelsken min ikke er så god, men jeg ble med likevel. Jeg holdt meg mye i bakgrunnen på den turen.

Etterpå syntes pastoren at turen var grei, og for så vidt hadde den gjort inntrykk. Da samtalen i menighetene i Norge dreide seg om ungdom og dalende misjonsengasjement, fant de at Romania var et sted egnet til å ta med unge på tur; passe langt og en type nød man kan engasjere seg i for å avhjelpe. De var nok inspirert av en undersøkelse om hvordan barn og unge best kan bevare troen. Høyt oppe på denne listen var misjonsreiser. Mange i undersøkelsen sa at å se misjonsarbeidet, gjorde så sterkt inntrykk at det var avgjørende for deres videre trosliv. Menighetene i Spangereid og Svennevik støtter misjonsarbeidet både i Japan og Brasil. Det ble litt langt og omfattende å ta med en gjeng ungdommer helt til den andre siden av jorden.

– Jeg ble med som en av lederne på denne turen, forteller Elin. – Det var fantastisk å se arbeidet blant sigøynere og fattige barn. Ungdommene ble i fyr og flamme og vi voksne ble smittet: «Her skal vi trå til!»

– For meg var det litt rart å oppleve at de var tent da de kom hjem, forteller Geir. – Da kunne ikke jeg som pastor for menighetene være lunken. Og da jeg begynte å engasjere meg, kom gløden. Nå er jeg heltent jeg også. Det beriker virkelig tjenesten min, smiler han.

I sommer tilbrakte hele familien Myra sommerferien i Romania sammen med en del av menighetenes ungdommer. Hver tur har de med andre som kan bli tent.

Håp for fattige

Engasjementet i Romania har utgangspunkt i organisasjonen Outstreched Hands of Romania (OH) hvor amerikanske Brad Hayes er misjonær. Hayes var i mange år pastor i USA. På en misjonsreise til Romania i 1996 fikk han hjerte for landet. I 2001 flyttet han og familien til Romania som misjonærer og startet organisasjonen OH.

– Det startet først med evangelisering for barn gjennom arrangementer i landsbyene. Gradvis begynte vi å plante menigheter, sier Brad, og viser til fire menigheter plantet de siste fire årene. – I dag gjør vi også mye annet, som utvikling av ledere, lære familier å ta vare på små barn, hvordan bli en god mor og far og vi tar opp familieproblemer.

Sentralt i Brad Hayes misjonsarbeid står Hope Centre i Caramidari, utenfor byen Calarasi.

– Hit kommer barn tidlig på morgenen for å få et godt måltid mat før de går på skolen. Siden kommer de tilbake for å gjøre lekser og leke, forteller senterets leder, Sør-Afrikanske Terence Van Niekerk.

Helårs engasjement

– Når vi er her tror jeg vi er til hjelp for rumenerne – ja, det ser vi jo tydelig, kommenterer Elin Myra. – Det som er fantastisk er at dette gjør noe med oss selv. På «Tent Event» i sommer satt vi opp et stort telt og holdt møter og arrangementer for barna i området. Men det var flott å se hva det gjorde med våre ungdommer. De får opplevelser og kommer nærmere Gud.

– Det fascinerer meg at når vi er med og hjelper her, slår velsignelsen tilbake på oss selv. Det har gitt et sterkt engasjement, ikke bare blant våre unge, men i hele bygdesamfunnet.

Ungdommene tenker på hva de kan gjøre for rumenerne hele året, forteller pastorparet. Ni måneder før tur må man melde seg på og delta i dugnadsarbeid. Ikke for å skaffe billigere billett til seg selv, men å samle inn penger til arbeidet i Romania. De samler flasker, selger vafler, arrangerer loppemarked, basar og konsert. All inntekt går til Romania. Dette er synlig i nærmiljøet og øker misjonsengasjementet. En gang i året er det storinnsamling av klær, bleier og leker til hjelpesending.

– Også butikker ringer oss og ber oss hente store esker med nye klær. Fra Kristiansand fikk vi 20 esker nytt kvalitetstøy. En produsent av sportsklær kom med ni paller til oss. Det er helt enestående.

På vårt besøk kunne vi ved selvsyn se folk bruke klær med påtrykk: Tine Meierier, Høstjakta 2007 og andre norske tekster.

– Vi føler at det arbeidet vi formidler til Romania, blir til like stor velsignelse for oss i Norge, konkluderer Elin og Geir som snart drar på ny tur til Romania.        



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif