Internasjonalisering fornyer

Det virker fornyende at menigheten internasjonaliseres, sier eldste i Internasjonal menighet Betania Arendal, Roald Halvorsen. Shervin Ebrahimian bekrefter at det er en berikelse.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (30.9.2014)


Shervin Ebrahimian er deltidsansatt i Internasjonal menighet Betania Arendal for å ivareta det internasjonale miljøet.

«Han ville ikke dø som muslim. Iraneren fant en annen Gud enn Allah. En Gud han følte var fylt med en annen kjærlighet og ikke med frykt, som den frykten han vokste opp med i Iran.

Derfor lot han seg døpe i Betania i Arendal.

– Det var som å få et nytt liv. Jeg følte meg som en fireåring, smiler han.

Lokalt fokus

Over seks sider hadde Agderposten en helgereportasje innvandrermiljøet i Internasjonal menighet Betania i Arendal tidligere i sommer. Påfølgende mandag fulgte de opp med eldste Roald Halvorsen som Dagens navn.

I reportasjen beskriver de blant annet situasjonen til en asylsøker som har gått i Betania, blitt frelst, men blir sendt tilbake til sitt hjemland. De får med utryggheten til den ikke navngitte asylanten, at han stadig ser seg over skulderen om noen kommer for å hente ham for utreise, de beskriver godt vennenes sorg og tomrommet etter å miste en aktiv kristen medarbeider.

– Jeg har fått tilbakemeldinger i bøtter og spann på denne reportasjen. Alle er positive og synes at vi gjør et godt arbeid med innvandrere i Betania, sier eldste Roald Halvorsen til DGB.

– Hvordan opplever tidligere medlemmer at det kommer så mange innvandrere?

– Det virker bare positivt på menigheten. Det blir en oppgave menigheten enes om. Vi viser dem kjærlighet og åpenhet og at vi bryr oss om dem.

– Dere har jo til og med gått så langt i dette arbeidet at dere har endret navnet på menigheten.

– Ja. For en tid tilbake endret vi menighetens navn fra Betania til Internasjonal menighet Betania Arendal. Det gjorde vi for å tydeliggjøre i navnet at vi var åpne for mennesker fra internasjonale miljøer. Derfor har vi også internasjonale møter hver første lørdag i måneden. Det starter tidlig på ettermiddagen med møte. Når møtet er slutt har vi matservering. Da er det rik anledning til å knytte sosiale kontakter.

– Hvor mange kommer på disse samlingene?

– Det kan variere noe fra 50 til 130 i salen. Sist lørdag var det ca. 70, lørdagen før 120.

Blir ikke trodd

En annen i eldsterådet, Shervin Ebrahimian, var aktiv i forbindelse med utsendelsen av omtalte asylsøker.

– Fra menighetens side hadde vi skrevet flere brev og bekreftet at vedkommende var aktiv i møtene og i evangeliseringsarbeidet, forteller Shervin Ebrahimian, tidligere muslim som nå er frelst, eldste i menigheten og ansatt på halv tid for å ta seg av menighetens internasjonale miljø. – Vi skrev at han er mer aktiv i menigheten enn de fleste nordmenn som går her. Men vi ble ikke trodd.

– Hvordan fungerer dette. Er det et ekstra argument for å bli boende i landet hvis man konverterer til kristendommen?

– I seg selv er det ikke det. Men i iransk lov står det at det er straffbart å konvertere fra islam til en annen religion. Derfor bør det kunne gi ekstra tyngde i tillegg til den opprinnelige søknaden om å få opphold i Norge, mener Ebrahimian.

Tro et dilemma

– Kjenner du noen som har blitt kristne i Norge, blitt sendt hjem og gått tilbake til islam eller blitt forfulgt for sin nye tro?

– De må alltid være forsiktige når de kommer tilbake. Jeg kjenner flere som evangeliserer innad i familien etter å ha kommet tilbake. De har opplevd Jesus og vil dele opplevelsen videre.

– Er dette et dilemma? Kan man forvente ekte omvendelser til Kristus hvis det er en grunn til opphold i Norge?

– Det er sikkert noen som spekulerer rundt dette. Jeg reiser en god del rundt i landet og har møtt flere som kom til menigheten med den tanken. Men så møter de en religion som er totalt annerledes enn det de er vant med. De møter kjærlighet, sangglede og de blir grepet av Guds ord. Så blir omvendelsen likevel ekte.

Shervin nevner flere gode grunner til at det er godt for konverterte å få bli i Norge. Ikke minst for menighetene de går i.

– Nyomvendte muslimer er en berikelse og ressurs for menigheten de går inn i. De har mye å tilføre norske menigheter, mener han. Men han er også klar over at Gud kan ha andre veier:

– I bunn og grunn må vi være åpne for Guds vilje. Hvis Gud vil at vedkommende skal få bli i landet, så får han bli. Hvis ikke må vi tro at Gud har en oppgave for vedkommende der han kommer. Opprinnelig var det på grunn av forfølgelse at evangeliet ble spredt til hele verden, sier Ebrahimian.

– Uansett utfall har dette betydning for menigheten. Hvis den nyomvendte får bli, tilføres menigheten en ressurs. Må han ut av landet får menigheten et kontaktpunkt et annet sted i verden som de ber og føler ansvar for. Det er i alle tilfeller en berikelse, mener han.

Tilrettelegger

Eldste Roald Halvorsen rundet 70 år for et halvår siden. Som eldste i Betania er han en av dem som har ivret for å vende sin menighet mot den verden som har kommet til Aust-Agder. Roald Halvorsen og Internasjonal menighet Betania i Arendal har åpnet dørene på vidt gap for alle nasjonaliteter. Sammen med øvrig ledelse legger han til rette for at folk fra annen kultur og med annet språk skal finne seg til rette i menigheten. I stor grad gjelder det å sørge for god tolking og tolkeutstyr. Det meste blir tolket til engelsk, persisk og spansk i øretelefoner, forklarer han.

– Tidligere var det mange iranere som kom til samlingene. Nå er det fler afrikanere. Rundt 15 til 18 nasjonaliteter kommer på våre møter, medgir Halvorsen.

– Hvordan opplever du at din menighet internasjonaliseres?

– Det virker fornyende på alle måter. Vi har en fantastisk samhørighet og folk føler seg inkludert, avslutter eldste Roald Halvorsen.

 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif