Tore Johannessen

Ny runde med julefester

" Ungen som var syk og som vi ba for denne kvelden er nå tilbake på skolen og er nesten helt frisk igjen." skriver Tore Johannessen i sitt nyhetsbrev.

Oppdatert: (10.12.2013)



 

Nå begynner det å nærme seg jul med stormskritt og været begynner å bli "kjøligere" her i Nord-Thailand, men jeg forventer nok ikke snø til jul. Vi har allerede hatt våre første julefester i arbeidet vårt, og jeg har til og med pyntet juletre (på krykker). 

Dette nyhetsbrevet vil handle litt om jul blant shanfolket, om et DTS team fra Sør-Afrika og en opplevelse som er kanskje på min liste av de ti mest frustrerende hendelser i mitt liv: Jeg falt og slo opp bruddet i kneskålen.   Oppmuntrende besøk og en frelst

Vi har hatt en del besøk av forskjellige team i arbeidet vårt her i Fang, noen har vært veldig oppmuntrende og andre har vært mer av den utfordrende sorten.  Vi hadde besøk av fem personer fra et Sør-Afrikansk DTS team her i Fang i forrige måned, og det var nok et av de beste teamene vi har hatt her. Vi hadde også besøk av en frivillig (Volenteer). Det var en ung mann fra Sveits som var med oss i to måneder.

De alle var til en oppmuntring for barna på skolen vår og de var enkle å jobbe med. De hadde også noen korte og veldig bra vitnesbyrd og de var med på å se at en shan kvinne tok imot Jesus i en av husmenighetene våre. 
Se en video fra DTS teamets besøk og fra skolen her!

En spesiell kveld
En kveld dro vi til foreldrene til noen på skolen. Et barn hadde strevde lenge med en sykdom, og foreldrene hadde brukt over 3 000 kroner på å prøve å få henne frisk (Det tilsvarer omtrent  2 månedslønner), det meste av pengene hadde de brukt på heksedoktoren. Jeg (og vi) opplevde egentlig en åndelig kamp både før og etter denne hendelsen, så jeg visste at Gud både gjorde og ønsker å gjøre noe helt spesielt på dette stedet. 

Da vi var der opplevde jeg en åpenhet for det vi sa som jeg sjeldent har erfart her ute. Alle satt rolig å hørte på da vi hadde vitnesbyrd og da evangeliet ble forkynt, og de til og med hysset på de ungene som lagde litt bråk. Hvis du hadde vært her ute en stund ville du ha skjønt at dette er veldig uvanlig, så vi opplevde en helt spesiell åpenhet denne kvelden. 

Ungen som var syk og som vi ba for denne kvelden er nå tilbake på skolen og er nesten helt frisk igjen. De som vi var og besøkte vil også komme på julefesten på skolen vår den 21.

Igang med julefester.
I år som i fjor har vi mange små og store julefester her i Fang området. Hvis jeg regner med alle julefeiringen jeg vil være med på i år (inkludert for staben vår og julaften den 24. sammen med mine foreldre) vil jeg feire jul 9 ganger, men dette er faktisk en liten nedgang fra tidligere år. 

I forrige uke hadde vi julefest for shan kristne i de forskjellige husmenigheter våre og vi hadde rundt 60 kristne som vi gav gaver til.

Vi hadde også en julefest på en lokal skole med over 60 elever (en del av disse var også Shan). Vi fikk forklarte julens budskap for dem med blant annet en film. Da vi spurte dem om hva de visste om jul, var det faktisk veldig få som hadde noen ide om hva det egentlig handlet om, og det var første gang de hadde hørt om hvorfor vi feirer jul, så dette var en god anledning for oss til å fortelle om Jesus og hvorfor han kom. De var veldig glade for besøket og inviterte oss tilbake. 

Jeg føler kanskje noe av det viktigste vi gjør her er ungdomsarbeidet (i tillegg til barnearbeidet), og det har ikke vært helt lett å drive det, men det er utrolig viktig. I år som i fjor hadde vi et juleparty for ungdommene, mange av dem er tidligere skoleelever fra skolen vår. Vi tok ungdommene utflukt til et vann litt oppe i fjellene her. 

Dagen før hadde jeg fått beskjed om at jeg skulle dele noe, noe jeg gjerne ville gjøre, men jeg hadde influensa og over 39 i feber. På morgenen var ikke feberen fult så høy, så jeg hev i meg litt paracet, ba og dro. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en halvtime å dele på, men jeg sa 10 minutter er sikkert nok, for jeg hadde ikke fått forberedt med veldig godt heller. Men Den Hellige Ånd som bor i meg er alltid forberedt, så når jeg begynte å dele, glemte jeg influensaen og kneet, og jeg delte om Jesus som elsker oss selv om han allerede vet alt om oss (all vår synd og svakheter).  Jeg tror jeg holdt en av mine beste undervisninger på lenge, og det var ikke på grunn av en grundig og bra forberedt tale, men det var på grunn av Den Hellige Ånd. 

Resten av festen gikk også veldig bra, jeg har sjelden sett lekene vi hadde så populære som i år. 

Den store festen
Den 21. vil vi ha den store julefesten på skolen vår, alle barna er begeistret for dette de driver på og øver på dans og juledrama, og det er mange forberedelser. Husk gjerne på denne festene da det kan komme opp i mot 500 shan på festen. Det er også veldig mye jobb med denne festen, og vi er litt i undertall på bemanning. Jeg selv kan ikke hjelpe til med så mye heller på grunn an kneet, hverken med å kjøre bil eller bygge scene, så husk gjerne på oss i dette.  

Ny operasjon
Jeg vet at ofte ønsker de som leser nyhetsbrev å lese gode nyheter, men jeg ønsker allikevel å ta med en frustrasjon jeg opplevde for noen uker siden.  Som dere kanskje har lest i tidligere nyhetsbrev så brakk jeg og måtte operere kneskålen min i sommer. 

Da vi hadde et team fra Sør Afrika i forrige måned ville jeg en kveld besøke dem. De bodde på senteret vårt i Chiang Mai, og jeg bodde på et hotell ikke så langt unna. Da jeg var på vei til senteret tenkte jeg på at jeg var så glad for at jeg endelig kunne gå normalt på beinet mitt igjen, 4 måneder etter sykkelulykken i sommer, og jeg hadde så og si ingen smerter i kneet lenger heller. Da jeg kom til senteret ville teamet dra på et natt-markedet så jeg tilbudte meg å kjøre dem. Bilen min stod et stykke unna, så jeg skyndte meg ned trappen, men glemte at det var en stor vannlekkasje i 1 etasje på et veldig glatt fliselagt gulv. Jeg skled, datt litt på siden, traff kneet og jeg både hørt og så at bruddet åpnet seg igjen. Jeg visste umiddelbart hva jeg igjen måtte igjennom, og jeg var med en gang mildt sagt frustrert og sint.  De fikk sendt meg tilbake til sykehuset der jeg ble operert den første gangen, og etter røntgen kunne de bekrefte det jeg allerede visste: Ny operasjon, seks nye uker på krykker og noen måneder i rehabilitering. Dette er nok på min topp ti liste over de mest frustrerende/deprimerende opplevelsene som har skjedd i mitt liv.

Til tross for dette føler jeg meg ikke deprimert eller motløs (det var mest den aller første dagen), for jeg vet mange har bedt for meg, og jeg er ved godt mot, men det er allikevel litt tungvint å bo alene på krykker og ikke ha mulighet til å kjøre bil. Men smertene er ikke så store som sist og nå er det jo bare litt over to uker til jeg kan begynne å bruke benet igjen og kjøre bil, så det går fort nå. 

Besøk av mine foreldre. 
Jeg vil ha besøk av mine foreldre nå i julen og det ser jeg frem imot. Det er faktisk 8 år siden sist jeg feiret jule med dem, så det blir koselig. De vil være her til slutten av januar. 

Bønneemner

  • Be for økonomien i arbeidet vårt!

  • Be for julefestene våre og spesielt den 21. på skolen vår, og at vi må få litt hjelp til alt det praktiske.

  • Be for kneet mitt at det skal helbredes helt og fult, og også for beskyttelse slik at jeg ikke brekker det opp igjen for tredje gang. (Kjenner det er en liten frykt for det der)

  • Be for god enhet i teamet i Fang. Vi opplever god enhet akkurat nå, så be om at det skal fortsette slik.

  • Be for beskyttelse over shan ektepar/familier, vi har sett nylige eksempler på på at fienden gjerne vil splitte familier, spesielt blant shanfolket.

Vi har fremdeles en del utfordringer økonomisk når det kommer til arbeidet, som blant annet  julefester i Chiang Mai (vi trenger å få dette inn i løpet av neste måned), støtte til de lokale og for Shan DTSen som pågår akkurat nå. 

Last ned nyhetsbrevet i sin helhet her

 



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif