Om kommunikasjon:

Den vanskeligste ferdigheten

Å kommunisere godt er viktig for oss mennesker. Det er en av de egenskapene som virkelig skiller oss fra andre skapninger og som gjør oss til det ypperste av hva Gud har dannet. På andre områder er mange dyr mer suverene enn oss. Noen dyr er sterkere, noen løper fortere, svømmer bedre, kan dykke lenger og dypere, kan fly og navigere, noen tåler bedre kulde, varme, tørste og sult. Men deres kommunikasjon handler stort sett om å varsle farer, om mat og å finne seg en make. Vi mennesker kan kommunisere svært avansert. Men - er det tilfeldig at vi har to ører, men bare én munn?

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (07.10.2013)



Kommunikasjon består i at én gir ut et budskap, en annen tar imot budskapet. Vi taler og lytter. Av de to er merkelig nok å lytte, det vanskeligste.

Hvor mange ganger har du prøvd å si noe, og mens du sier det, får du svar tilbake. Vedkommende har ikke lyttet til hva du sa. Han tror han vet hva du skal si og bruker tankene til å finne ut hva han skal svare. Han lyttet ikke til hva du virkelig sa.

Også i kristenlivet er det viktig å utvikle gode egenskapen i å lytte. Flere av Jesu liknelser poengterer viktigheten av å høre godt etter og ta vare på det som blir sagt:

En såmann gikk ut for å så. Noen av frøene falt på veien, noen på stengrunn og blant tornebusker. Men noen falt i god jord og bar rikelig frukt. Mesteren forklarte selv at det handler om å høre og hvordan man tar vare på det man hører. Budskapet må sies slik at det blir forstått. Ellers blir det liggende som frø oppå bakken (veien) og kan umulig bli brukt til noe som helst. Om budskapet blir tatt imot, men bare overfladisk, kan det vekke begeistring, men bare kort tid. Det har ingen dyp rot (stengrunn). Man kan også snakke tydelig til et menneske i en livssituasjon med konflikt og problemer. Budskapet blir likevel ikke hørt, selv om det ble hørt. Problemene overskygger (tornekratt). Der hvor budskap blir hørt og mottatt i et åpent sinn er det muligheter for ny innsikt og bygge relasjoner (den gode jord).

De nødvendige holdninger og ferdigheter til god lytting blir ikke til ved en tilfeldighet. Vi kan bestemme oss for at vi ønsker og gi denne holdningen næring. Som ved alle ferdigheter utvikles også denne ved øvelse.

Det er ikke bare det som serveres fra en talerstol det er verd å lytte til. Også i bønn – samtale med Gud – og i personlige samtaler, kanskje med en venn eller ektefelle, er det viktig å være en god lytter. Når du lytter oppmerksomt og tar imot det din samtalepartner sier – selv om du er uenig – gir det samtalen seriøsitet. Din partner skjønner at han eller hun blir tatt på alvor. Å lytte er den vanskeligste ferdigheten i kommunikasjon.

Det er ved å samtale – snakke og lytte – vi mennesker får til mer enn andre skapninger. I fellesskap kan vi lage hjelpemidler som gjør oss sterkere, raskere på land, til vanns og i luften enn noen annen. Gud har gitt oss enorme muligheter om vi kommuniserer godt. Men: Den som svarer før han hører er dum og høster skam (Ordsp 18,13).

Ikke å undres over at Jesus etter liknelsen over sa: Den som har ører (og det har vi alle), hør!

Oddwin Solvoll



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif