Steinar Slotten i Nord-Norgekonferansen 2013:

– Håp er stedet der drømmer fødes

Det er fint å være mange samlet til konferanse. Avstandene er store i nord og flere av menighetene er små. Da er det godt å komme sammen til både åndelig og sosialt fellesskap, skriver Malin Stavenes og Rebekka Gamst fra Nord-Norgekonferansen.

Fredag 9. til søndag 11. august ble den årlige konferansen for De frie venner i Nord-Norge avholdt i Repparfjord. Folk kom fra fjern og nær, de fleste fra Finnmark og Troms men også noen lenger sørfra.


Oppdatert: (25.9.2013)


Hovedtaler Steinar Slotten talte om håp for framtiden.

Temaet for årets konferanse var: «Det er håp for din framtid», basert på Jeremia 31, 16-17. 

«Så sier Herren: Hold opp med å gråte, og la ikke øynene felle tårer mer! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.» 
Hovedtaler i stevnet var Steinar Slotten. Han har reist mye nordpå og er godt kjent for de fleste her oppe. Nå står han som pastor for en voksende menighet i Fauske utenfor Bodø i Nordland.

Håp gir kraft
Allerede fra første møte ble anslaget satt for resten av helga. Slotten talte om at Gud må få tenne håpet i oss. Motsatsen til håp er ikke håpløshet, men mismot. Mismotet holder fast på fortiden, mens håpet ser mot dagen i dag og framtiden. Forherligelse av fortiden gjør at håpet for framtiden dør.

Håpet er stedet der drømmer fødes, mens mismotet er stedet der drømmer dør. Der det ikke finnes tro for i morgen, finnes det heller ikke kraft for i dag. Vi må selv velge å gjøre tårer om til kildevann, og vi må selv velge om vi vil la håpet få hjertet til å slå.

Følg elven

Mismot er en hjertesykdom vi må velge å kjempe mot. Håpets vei vokser når vi begynner å gå, slik det står i Esekiel 47. Vi må følge den lille piplingen av vann under templets dørterskel som vokste til en stor sunn elv. Samtidig må håpet få næring i bønnelivet. Vi må legge ned vår egen styrke og la Gud få vise sin kraft og allmakt.

Alt folket sa «amen!», i hvert fall klang det et «amen» i oss som deltok på konferansen. Guds nærvær var merkbart til stede i møtene, så det var vanskelig å avslutte i tide til måltidene.





Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif