Nyhetsbrev august 2013

En spennede reise og en sykkeltur

"Jeg håper du har hatt en fin sommer! Min har vært litt spesiell." Slik starter Tore Johannessen sitt nyhetsbrev. Les mer å se hva han har opplevd i Thailand.


Oppdatert: (25.8.2013)

Jeg håper du har hatt en fin sommer! Min har vært litt spesiell. 

Den begynte veldig bra med en tur på stranden i syd Thailand, deretter besøkte jeg og underviste over grensen til nabolandet fra her jeg jobber i Thailand. Da jeg kom hjem fra nabolandet var jeg på en sykkeltur og hadde en ulykke, så i de siste seks ukene har jeg ikke vært så veldig aktiv. Dette nyhetsbrevet vil handle litt om disse tingene.

En spennende tur

I juli fikk jeg anledning til å besøke hjemlandet til det folket jeg jobber med i Thailand, shanfolket. 
Det har vært en stund siden jeg har vært over grensen og besøkte landet og mye har forandret seg de siste årene i Myanmar (Burma). Jeg opplevde en veldig positiv atmosfære der og de begynner å ha håp for fremtiden. 
Det var også spesielt å bo noen dager og komme nært innpå de lokale i deres eget hjemland. Jeg måtte fremdeles bo på hotell, siden utlendinger ikke har lov til å bo privat, men jeg spiste og var sammen med dem hele dagen allikevel.

En ettermiddag tok en shan pastor meg med til en shanlandsby litt ute på landsbygda. Da vi dro, øsregnet det og jeg ble gjennomvåt. Da jeg så hvilken veier vi skulle kjøre moped på ble jeg litt skeptisk, men heldigvis hadde det sluttet å regne. Vi kom oss til slutt frem på noen rimelig leiret veier (se bildet over), og vi traff en ung baptist shanpastor som hadde en kirke i landsbyen. Han var begeistret for besøket (og at en utlending kunne snakke litt shan) og han fortalte meg at han hadde mange shan ungdommer i menighetene sin. (Jeg tror han selv var i midten av 20 årene)

En av de tingene jeg også gjorde der var å dele Ordet på en bibelskole. Disse var ikke shan, men kom fra forskjellige andre folkeslag fra Myanmar. På denne skolen var det også mest unge mennesker, det var 17 studenter, og det var virkelig et privilegium å få dele Ordet med dem. 
Vi vet at ungdommen er fremtiden for Myanmar, og det er veldig spennende å se at det er en ung generasjon som ønsker å kjenne Jesus og se han forandre verden. Jeg vet at det er håp for Myanmar! 
Dette var for meg årets høydepunkt! Det er få andre ting som kan måle seg med denne turen, selv ferieturen jeg hadde til sjøen i syd Thailand.

En sykkeltur som endte på sykehuset

Jeg vet at vi har en fienden som ikke er så glad for det vi gjør for Gud, men jeg ønsker kanskje ikke åndeliggjøre ting for mye heller. Men det var allikevel flere ting som skjedde både før og etter min tur til Myanmar. To dager før jeg skulle dra mistet jeg en stor fylling i en tann og jeg hadd pådratt meg en halsbetennelse, ikke så gunstig når man skal undervise en uke. Jeg fikk noe penicillin og fikk fikset fyllingen, og alt gikk bra.

To dager etter at jeg kom hjem til Fang igjen, var jeg ute å å syklet. På en øde slette var det en hund som begynte å bjeffe på meg, og jeg var redd for at den ville løpe etter meg mens jeg syklet. Så jeg kjørte litt ut på den andre kanten av veien for å unngå hunden, og bremset opp. Da jeg grep fatt i bremsen tok den litt bedre enn vanlig, både på grunn av underlaget og at bremsene var våte, så jeg datt av sykkelen og traff kneet.

Det gjorde veldig vondt i kneet og jeg klarte ikke gå på det, men jeg trodde allikevel at jeg bare hadde forstuet det, for jeg hadde så og si ikke noe fart da jeg falt.  Etter at jeg en stund hadde ligget i veikanten, med flere bjeffende hunder rundt meg, var det en litt lettere beruset man som kom og hjalp meg og kjørte meg hjem i sin utslitte gamle bil, men jeg dro ikke til sykehuset før dagen etter. Da jeg tok røntgen viste det seg at jeg hadde knekket og knus kneskålen på flere steder. De sa at jeg burde nok operere det, men at det kunne også kanskje gro hvis jeg gipset det, og anbefalte det. Jeg tror de mer foreslå dette fordi en operasjon ville bli veldig dyr.

Jeg angret på at jeg ikke med en gang dro til Chiang Mai til et bedre sykehus der, og ikke til landsby sykehuset i Fang, for da jeg kom tilbake for å sjekke bruddet sa de at bruddet hadde ikke lukket seg, men blitt mer åpent. De sa hvis du ikke opererer det nå kan du risikere og aldri å kunne gå på det ordentlige igjen. De kunne prøve å gipse benet for 6 uker og se hvordan det gikk, men det beste ville være en dyr operasjon. 
De sa også at hvis jeg reiste med kneete slik, var det en stor sjanse for at det kunne det bli mye verre så de anbefalte meg ikke å fly. De hel gipset også hele beinet, så å fly hadde vært vanskelig uansett. Jeg fikk denne beskjeden 6 dager før jeg skulle til Norge, og jeg kan vel ikke si at jeg ble så oppmuntrete av det. Det så ut som hele norgesturen ville gå i vasken.

Jeg dro til et privat sykehus i Chiang Mai, og de sa det samme der at jeg måtte operere det. De forbedret meg på operasjon, og jeg ble operert tidlig dagen etter. På kvelden før operasjonen avbestilte jeg flyturen hjem, men dagen etter ringer forsikringsselskapet og fortalte meg at de ville sørge for at jeg kom meg hjem allikevel. Så jeg ble sendt hjem (med rullestol) på 1 klasse på Thai Air. Skulle ønske jeg kunne ha nyt det mer:-)

Før jeg dro måtte jeg også hente pass og kofferten min som fremdeles var i Fang, men forsikringen sørget for at jeg også fikk dette til. Det ble leid en sykebil til meg, og de kjørte meg opp og ned til Fang på blålys, det tok fem timer tilsammen. Jeg var glad for forsikringen, for regningen (for operasjonen, bo på sykehuset i fem dager og sykebilen) lød på over 20 000 norske kroner.

Det var godt å komme til Norge og bli tatt godt hånd om av mor og far i Oslo. Jeg var og tok stingene på mandag og alt ser bra ut nå. Kan fremdeles ikke bruke benet så mye, og må gå på krykker noen uker til, men det vil bli bra igjen. Jeg planlegger å dra tilbake til Thailand igjen i slutten av september.

Arbeidet i Fang

I Shan Oureach Senter sitt arbeid i Fang går ting bra nå. Vi har rundt 60-70 barn på skolen, og jeg så at vi nylig har hatt dåp av noen unge i en av husmenighetene våre.
Da jeg dro fra Thailand for 14 dager siden var det også en god stemning i teamet, og ser frem imot å komme meg ut igjen om en måneds tid.

I Norge
Til tross for sykkelulykken, klarte jeg å komme meg til Norge som planlagt, men fikk ikke med meg Go-Festivalen til Ungdom i Oppdrag eller dratt til Volda.
Men jeg vil fremdeles til Solvoll (nær Holmestrand) fra den 30. august til den 1 september, til Hamar den 2 til den 12 september og til Bergen den 15 til den 17 september, ellers er jeg i Oslo.
Jeg planlegger å dra ut til Thailand igjen i slutten av september.
Hvis du skulle ønske å ta kontakt med meg mens jeg er i Norge kan du bruke dette telefonnummer 900 90 354.

Hvis du skulle ønske å gi en gave til Shan arbeidet, kan du bruke dette kontonr:

Shan Arbeidet 1638 19 72309



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif