Pastorpar og misjonærer Eva og Geirr Standal:

Tiden som ufrivillig barnløs er slutt

Misjonærene og pastorparet Eva og Geirr Standal kom til Norge for å få hjelp med sin ufrivillige barnløshet. De har vært usedvanlig åpne i prosessen før David kom som bønnesvar. 12. februar reiste de igjen ut til Brasil.

Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (13.2.2013)


Skatt David er bønnesvaret Eva og Geirr har lengtet etter. 12. februar reiste familien til Brasil for å fortsette misjonsarbeidet der.

Eva og Geirr Standal sitter i hvert sitt hjørne av treseteren. I toseteren ligger en bylt og sover. Iblant gir den fra seg et lite klynk.

– Dette har snudd opp-ned på tilværelsen. Det var ikke så mye leven med bare oss to. Nå er det stadige lyder og fast rutine å stå opp et par ganger om natten, forteller Eva.

– Men vi kjenner oss som en sterkere familieenhet nå, skyter Geirr inn. 1. oktober kom David – et etterlengtet bønnesvar.

Åpen om barnløshet

Eva og Geirr er misjonærer i Brasil. De kom til Norge i 2008 for å få hjelp med sin ufrivillige barnløshet. I Norge har de vært pastorpar i Misjonshuset, Moss.

– Vi har valgt å være åpne med vår ufrivillige barnløshet, forteller Geirr. – Hvis vi ikke hadde vært åpne ville folk spekulere i hvorfor vi ble så lenge i Norge – var det samarbeidsproblemer i Brasil?

Parets åpenhet har vakt oppsikt. Fra talerstolen i Misjonshuset, Moss, opplevde man å få grundig orientering om prosessen med å søke hjelp til å få barn og fremgangsmåten for prøverør.

Dypt forankret

– Vi hadde begge kommet i en slik alder at hvis vi skulle ha barn er det nå, i denne livsfasen, det må skje, informerer Geirr.

Da misjonærene ble enige om å søke hjelp ønsket de også at det skulle skje i Norge. Det ordnet seg for Geirr med jobb som pastor i Misjonshuset, mens Eva, som er barnevernspedagog, fikk arbeid i kommunen.

– Vi møtte masse forståelse og omsorg. Plutselig visste alle om oss, om våre tanker og hensikter, sier Eva. Åpenheten har også ført til kontakt med andre barnløse par, blant annet Evas muslimske kollega.

– Vi føler at Gud kan bruke vår situasjon til å knytte kontakter vi ellers ikke hadde fått, mener hun.

De medisinske undersøkelser kunne begynne, men viste ikke noe unormalt med verken hun eller han. Legene anbefalte befruktning med prøverør. Alt dette ble menigheten jevnlig informert om i offentlige møter.

– Jeg føler at menigheten er som min familie. Det er naturlig å dele med familien hva vi går gjennom, forklarer Eva.

Men åpenheten har også ført paret inn i vanskeligheter og utfordringer. Eva ble gravid, til menighetens store glede. Dessverre aborterte hun etter et par måneder.

– Ulempen med å være åpen er at «alle» er med i prosessen, også når vi har tilbakegang. Vi kan ikke ha noe for oss selv, ytrer Geirr.

Han medgir at det vanskeligste har vært når folk kommer med ord fra Herren, som ikke stemmer. Det ble dobbelt nederlag da Eva aborterte. Både mistet de et barn og – hva var det med ordene fra Herren, stod han ikke bak sitt ord, var det bare menneskers egne tanker og ønsker? Det var tungt å bære og Eva hadde en liten livskrise. Heldigvis er hun gift med en sjelesørger…

Når vi berører dette tema trer straks Geirrs pastorale egenskaper inn:

– Mange er ikke klar over hvilket ansvar det er å si: «så sier Herren».  Gud er hellig. Hvis du ikke er bevisst på det, men bruker hans autoritet på det som kanskje er dine egne ønsker eller tanker, er det graverende. Straffen for å være falsk profet er alvorlig, sier han og presiserer at det ikke var noen fra hans menighet som kom med uttalelsene. Da ville han tatt det opp med vedkommende.

Dilemma med prøverør

Et dilemma de måtte ta stilling til ved valg av prøverør som metode, var det etiske rundt befruktede egg. Befruktede egg som ikke blir brukt blir etter hvert destruert og går til spille. Er det ensbetydende med provosert abort og barnedrap? Paret søkte veiledning også blant predikantkolleger og ved Menighetsfakultetet. Deres konklusjon var at det ikke skjedde noe mer enn det som naturlig inntreffer i kvinnens månedlige syklus og når kroppen støter bort det som ikke er liv laga. Dette svaret lå til grunn for prøverørsvalget.

– Vi skjønner mennesker som har en annen forståelse av denne prosessen. Men vi dømmer ingen og føler oss heller ikke fordømt i vårt valg, uttaler de to.

Imidlertid viste bekymringen seg å være grunnløs da det ikke ble egg til overs som kunne fryses eller gå til spille.

Prosessen Eva og Geirr har vært gjennom har ført tankene inn i nye baner.

– Vi kristne må delta mer i samfunnets rivende utvikling. Jeg tenker ikke bare på genteknologi, men spesielt på bioteknologi. Man forsker på gener og stamceller og vi kristne er stort sett fraværende, annet enn å være imot. Vet vi egentlig hva dette dreier seg om og hvilke etiske forhold som er involvert, undrer Geirr.

Det var en lang og hard fødsel. Eva sov ikke på to døgn. Hun hadde sterke rier i 30 timer og mistet mye blod.

– Geirr var fantastisk å støtte meg hele tiden i disse to døgn, skildrer Eva.

Jordmor, to barneleger, og barnepleier var sammen med dem det meste av tiden. Det ble vurdert å bruke sug. Da mobiliserte Eva og David så dagens lys.

– Det var et fantastisk øyeblikk. Jeg ble glad i ham med én gang. Alt vi har vært gjennom var verd den skatten vi fikk, stråler Eva og sier hun aller helst ønsket seg gutt og med farens øyne. Det fikk hun.

– Mange har bedt sammen med oss. Nå er bønnesvaret her, stadfester Geirr. – Da er tiden inne til å forberede seg på å fortsette i arbeidet Gud har kalt oss til.

Nå løfter Eva og Geirr blikket og ser i retning Brasil. Tre uker gammel har David allerede begynt på en utvidet vaksinasjon i forhold til andre spebarn, da han snart skal reise halve jorden rundt. Folk rundt dem er engstelige. Om ikke det er farlig?

– Vi bor ikke i Amasonas. Recife er en by med 5,5 millioner innbyggere og moderne lege- og helsestell. Barn vokser opp i den delen av verden også, forsikrer Eva.

David blir fire måneder når de i januar/februar flyr til Brasil for å gjenoppta misjonsarbeidet.

– Gud har kalt oss til å arbeide i Brasil. Gud har gitt oss David. Vi legger alt i hans hånd. Vi er ikke bekymret, forsikrer Eva og Geirr Standal.

Bilder


Lydelig                       Det var fredeligere før. Men David er en rolig gutt. Likevel har han snudd opp-ned på tilværelsen.

(Har prøvd meg på å lage et utsnitt. Ikke sikker på om gutten er skarp nok til at det blir bra. Vedlegger derfor begge bilder.)

Go´ing                        Alt vi har vært gjennom var verd den skatten vi fikk, sier Eva og Geirr Standal. Go´gutten står visst i fare for å bli oppspist.



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif