NOU 1 2013

Kommentarer til Stålsett utvalgets livssynsrapport

Et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet for å utrede statens tros- og livssyns politikk. Vi kommenterer.

Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (10.1.2013)



Et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet for å utrede statens tros- og livssynspolitikk. Utvalget la i denne uke frem sitt forslag. Utvalgets mandat var følgende:

Utvalget skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag til endringer som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på området. Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett. 

Videre skal utvalget legge til grunn at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk innenfor rammene av sentrale prinsipper i det norske samfunnet som demokrati, rettsstat og menneskerettighetene.

Mandatet kan i sin helhet leses på her.

Undertegnede har ikke lest den fremlagte rapport, men vil kommentere en del av de saker som har fremkommet i den offentlige debatt i kjølvannet av rapporten. MOU rapporten kan i sin helhet lese her

Grunnlovsendring

Utvalget foreslår at §2 i den Norske grunnlov endres slik at ordet «kristen» blir radert ut. Etter grunnlovsendringen i stortinget i fjor lyder §2 slik: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.

Det oppleves merkelig at et utvalg nedsatt av regjeringen fremlegger et forslag til en ny grunnlovsendring kort tid etter at det har vært en stor debatt i det norske samfunnet om den endring som allerede er gjort, og som ble godkjent av stortinget. Særlig med tanke på at diskusjonen om kristendommens rolle i grunnloven var så grundig. Vi tror derfor at denne debatten vil legges død.

Avtroppende Kr.F. stortingspolitiker, Dagfinn Høybråten kommenterer rapporten slik: – En systematisk plan for å radere ut viktige trekk ved det norske samfunnet som er preget av vår kristne kulturarv,

Vi vet ikke helt om vi deler denne oppfatningen på et generelt grunnlag, men mange av de saker som utvalget har lagt frem kan tolkes slik, spesielt gjelder det dette punktet.

Bønnerom i skolen

Vårt grunnsyn er at tro og livssyn er en naturlig del av livet også i det offentlige rom, sa utvalgsleder Sturla Stålsett da han mandag morgen presenterte utvalgets innstilling til en ny helhetlig tros- og livssynspolitikk. Som en konsekvens av dette foreslår utvalget at det skal gjøres enklere for det religiøse mennesket å praktisere sin tro, uavhengig av livssyn. Utvalget foreslo derfor at det skulle legges til rette for bønnerom i skolene. Vi vet at mange kristne elever og elevorganisasjoner har slitt med å få tilgang til rom hvor de kunne avholde lagsmøter etc. Det oppleves derfor som positivt at utvalget nå ønsker å gjøre det letter for religiøse å få praktisert sin tro i skolen.

Vigselsrett

Det har også vært sagt og skrevet mye om utvalgets forslag til vigselsrett. Utvalget foreslår at kriken og livssynsorganisasjonene skal fratas vigselsretten og at det kun skal være mulig å vigsles borgerlig. Det er begrunnet med at dette er en tydeliggjøring av at det å inngå et ekteskap er en juridisk handling som kan feires og markeres livssynsmessig enten det er i kirke eller andre trossamfunn, sier leder i utvalget, Sturla Stålsett

DFEF har, fordi man ikke har vært ett registrert trossamfunn, aldri hatt vigselsrett. Praksis har derfor vært at ektepar innenfor vår bevegelse har gått til fylkesmannen eller en dommer for å foreta den juridiske delen av ektepakten, mens man har hatt selve vielsen i den lokale menighet. Her har man også innfor Gud og mennesker gitt hverandre sitt ja. Det er denne praksis stålsett- utvalget legger opp til i sitt forslag.

Vi anser dette forslaget for å være et godt forslag, i den grad at det enkelte kirkesamfunn da har mulighet til å legge sin egen teologiske forståelse inn i ekteskapet, og ikke blir styrt av de sekulære lover som i dag visker ut Guds plan med det Gudgitte ekteskapet. Dette gir oss kirkesamfunn til å nekte å velsigne ekteskap som er inngått på feil premisser ut fra det enkelte kirkesamfunns teologi.

Stryker pengestøtte til små menigheter og organisasjoner

Flertallet i Stålsett utvalget foreslår å stryke pengestøtten til menigheter med under 100 medlemmer. Bakgrunnen for forslaget er at man vil sørge for at det kun er «seriøse» organisasjoner som mottar statsstøtte, og at den enkelte mottakerorganisasjon har godt nok grunnlag for å håndtere støtten. Til sammenligning viser utvalget til at minstekravet i Sverige er 3000. Dersom dette forslaget blir gjennomført vil 351 forsamlinger miste den økonomiske støtten. Derav mange menigheter innen DFEF.

Vi kan ha forståelse for grunnlaget for dette forslaget, da det i dag opprettes mange nye «livssynsorganisasjoner» kun med det formål å søke statsstøtte. Vi ser imidlertid at dette forslaget slår bena under de organisasjoner som har en såkalt «kongresjonalistisk» struktur hvor hver menighet er suveren og uavhengig, selv om man er tilsluttet et større fellesskap, slik som Pinsebevegelsen, DFEF og flere av de frikirkelige og vil således på subjektivt grunnlag kjempe mot dette forslaget

Samtidig er det viktig at vi som bevegelse fastholder vår tradisjonelle holdning til økonomiske støtte fra myndigheter. Denne skal være et tilskudd som vi tar i mot, så lenge det ikke stilles krav for mottak av denne som gjør at vi må gå på kompromiss med vår tro og vår overbevisning. Som menigheter og bevegelse gjør vi det også lurt i ikke å gjøre oss avhengig av disse midler.

Utvalget fremla også forslag på at kriteriene for mottak av denne støtten var at de vil oppheve religiøse organisasjoners fritak fra kravet om at lederverv må være åpne for begge kjønn og uavhengig av seksuell orientering. I utvalgsinnstillingen «Det livssynsåpne samfunn» som utvalget la fram mandag, skriver de selv at «et krav om at lederverv skal være åpne uavhengig av seksuell orientering, vil (imidlertid) kunne utelukke mange barne- og ungdomsorganisasjoner med en religiøs basis».

Vi vet at Frelsesarmeens ungdom for noen år siden ble fratatt statlig støtte fordi de ikke var åpne for homofile i lederstillinger eller i styret. Dette ble imidlertid omgjort etter press fra de kristne organisasjoner. Dersom dette forslaget blir gjennomført vil vi som bevegelse måtte gjøre regning med å miste vår økonomiske støtte fra myndigheten.

I kjølvannet av rapporten er det interessant å følge med reaksjonene fra myndighetspersoner i Den Norske Kirke. Flere av disse åpner opp for at tros- og livssynsorganisasjoner bør være selvfinansierte, og mener at det ikke er et statlig ansvar å finansiere disse. I dag koster Den norske kirke vel 4 milliarder kroner i offentlige bevilgninger, skriver Aftenposten. I tillegg kommer livssynssamfunn som får 230 millioner av staten pluss kommunale tilskudd. Det er urimelig og ulogisk, mener et mindretall i Livssynsutvalget, som mener at stat eller kommune ikke skal finansiere noen religiøs virksomhet.

Biskop emeritus Olav Skjevesland er enig. – Statens aktive religionspolitikk er en sympatisk tanke, men også en sterk styringsmulighet. Det er mulig det prinsipielt ryddigste var at kirkemedlemmene betalte kirkeskatt, og at medlemmene i trossamfunnene betalte til sine egne trossamfunn. Vi ville få en mye større bevisstgjøring, sier tidligere Agder-biskop Olav Skjævesland

Den økonomiske støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor DNK får sin støtte basert på den statlige og kommunale støtten til DNK, delt på antall medlemmer. Det kirkesamfunn som derfor vil ha mest å tape på å gjøre finansieringen av kirkesamfunn til et ansvar for det enkelte kirkesamfunn vil uten tvil være Den Norske Kirke som har flest medlemmer, på tross av lav delaktighet i Gudstjenesten og det hverdagslige kirkelivet.

Det flerkulturelle samfunnet

Det er interessant å se at flere av de forslag som utvalget har lagt frem er overens med DFEF sin tradisjon og lære. Samtidig er det et tankekors at mange av disse tanker og forslag som for oss kan oppleves positive, først kommer som en konsekvens av at vi i dag har et flerkulturelt samfunn. Vi tenker på bønnerom i skolen samt forslaget om å tillate religiøse plagg i politi og rettsal. Utvalget vil også at ordninger med skolegudstjenester for elever må forutsette at også andre trossamfunn får anledning til å invitere elever til religiøse samlinger i skoletiden. Det kan derfor tilsynelatende virke som det på noen punkter er andre trossamfunn enn de kristne som blir tatt mest hensyn til i denne rapporten. Samtidig er det enkelte punkter i rapporten som helt klart legger begrensinger også på de andre trossamfunn, slik som kravet til likestilling i styrende organer etc.

Som kristenfolk er vi glad for den debatten som nå reise i det offentlige rom og om de signaler utvalget gir ved å uttale: Vårt grunnsyn er at tro og livssyn er en naturlig del av livet også i det offentlige rom.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) takket for utvalgets arbeid og fastslo at tro ikke er en privatsak.– Tro er i høyeste grad et offentlig anliggende, sa hun.– Utvalgets arbeid bringer oss et viktig skritt nærmere en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Men vi starter ikke med blanke ark. Norge har en kristen-humanistisk arv. Den bærer vi med oss videre, sa Tajik.



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif