Misjonær Per Håskjold:

Finansierte misjonsarbeid med dykking

Den Gud kaller, utruster han. Min utrustning var en innstilling om å klare meg, og dykkearbeid som kunne forsørge familien på misjonsmarken, forteller Per Håskjold (81) etter et langt liv som misjonær på Grønland.


Ved Oddwin Solvoll
Oppdatert: (05.11.2012)


Per Håskjold har gjennom et langt liv som dykker tilegnet seg en rolig natur. Han rekker å tenke gjennom saken før han handler.

I november fyller han 81 år. Han har forsørget seg og familien til han var 70. Han er fortsatt en røslig kar som opp gjennom tidene har gjort det meste innen bygging – under vann.

Per Håskjold vokste opp i Volda og trådte sine barnesko i Betel hvor moren hans gikk. I ungdomsårene fulgte han i farens fotspor og ble med på anleggsdykking, først som mannskap på land.

Sveivet luft

– Det var gjerne slik at yrke gikk fra far til sønn i den tiden, forklarer Per. – Jeg begynte også som anleggsdykker – i tredje generasjon. Utstyret for å være hjelmdykker var tungt og klumpete med tykke blysko for å holde dykkeren nede på bakken. I den første tiden jeg dykket, pumpet man luft ned til dykkeren med håndsveiv. Etter hvert kom det motor på kompressoren.

Som anleggsdykker reiste Per Håskjold langs kysten og bodde der han jobbet.

– Som dykker må man lære seg muring, støping, snekkerarbeid, rørlegging, ja alt man har ulike fagfolk til på land, må dykkeren gjøre under vannet, beretter Håskjold.

Som 19-åring påtok han seg å bygge en undervannsmur som fundament for et notbøteri. Jobben tok tid og Per fikk bo på hybel i et hus i nærheten.

– Mens jeg bodde der ble jeg godt kjent med datteren i huset, Eldbjørg. Verken hun eller jeg var kristne. Da jeg ble innkalt til militæret giftet vi oss og flyttet til Håskjold, seks kilometer fra Volda.

Mens Per gikk i kongens klær fikk Eldbjørg kontakt med Betel og ble frelst. Etter militærtjenesten fulgte Per etter.

Dykket på Grønland

Per Håskjold fortsatte i det omflakkende og farlige yrket som anleggsdykker.

– En gang jeg var på jobb på Sunnmøre kom jeg i kontakt med et firma som også drev arbeid på Grønland. Der skulle de utvide kaiområdet sitt på Færinghavn og manglet dykker. Jeg tok jobben.

– Hele den sommeren var jeg på Grønland og jobbet på kaianlegget. Jeg så hvordan grønlenderne levde med fyll og spetakkel. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Kom også i kontakt med to svenske misjonærer som jeg kjente litt fra et besøk i Volda.

Etter at arbeidet på Grønland var fullført, reiste Per Håskjold hjem og fortsatte dykkingen der. Men noe var plantet i mannen.

– Jeg tenkte på Grønland hele tiden, på folket, enkeltpersoner jeg hadde kommet i kontakt med og livet de levde. Det surret og gikk i hodet ustanselig.

Per snakket også med Eldbjørg om det som formet seg inni ham. Tanken fikk modnes i henne også.

Selvforsørget misjonær

Familien Håskjold startet arbeidet med å selge hus og avvikle arbeidsforbindelser og en dykkeforretning Per drev i Volda.

– Jeg har den tanken at hvis Gud vil bruke deg som arbeider utdanner han deg til oppgaven. For meg var den utdannelsen et arbeid jeg kunne forsørge meg selv og familien med mens vi var på misjonsfeltet.

Ved siden av misjonsvirksomheten drev Per Håskjold som dykker, entreprenør og en fiskeribedrift på Grønland.

– Jeg var oppfostret til å klare meg, erklærer han.

Eldbjørg og Per kjøpte et Block Watne-hus som de skipet over til Grønland og satte opp i Frederikshåp. Misjonsarbeidet kunne starte.

Bilder:

(Legger ved et par dykke-bilder som kan brukes som «pynt». En mengde finnes på nett.)

076

082

Slapper av: Etter å ha forsørget seg selv og familien gjennom mange år med tungt bygningsarbeid, mye av det under vann, tar Per Håskjold det nå med ro.

090

Tent: Det var på dykkeoppdrag på Grønland Per Håskjold fikk tent misjonsgnisten til landet. I 26 år har han og kona Eldbjørg drevet misjonsvirksomhet på verdens største øy.



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif