Solbrått aldershjem i Børselv i Finnmark

En misjonærs monument

Historien om Solbrått er også historien om Dorothea Klem, kjøpmannsdatteren fra Modum, som ble misjonær i Finnmark. 

Ved ODDGEIR JOHANSEN, Sagát
Oppdatert: (26.10.2012)

Solbrått aldershjem i Børselv ligger omgitt av store, oppdyrkede jorder. Ved siden av hovedbygningen ligger et fjøs og en del andre bygninger. Et gamlehjem med eget fjøs er ikke vanlig, og det er - og var - mer som er uvanlig med dette aldershjemmet. Historien om Solbrått er også historien om Dorothea Klem, kjøpmannsdatteren fra Modum, som ble misjonær i Finnmark. Da hun på en av sine misjonsreiser fikk se hvilke forhold de gamle levde under, besluttet hun å bygge et syke- og gamlehjem i Børselv. Historien om Solbrått er også historien om sterk religiøs overbevisning og et kall, om personlig oppofrelse og om medmenneskelighet.

AV ODDGEIR JOHANSEN

image
Dorothea Klem var født den 29. august 1881 på Åmot i Modum. Denne kjøpmannsdatteren forlot den 6. juni 1913 en god stilling som bokholder hos W. C. Møller i Drammen, og la ut i det ukjente, til Nord-Norge og Finnmark. Hun var da med i Den Frie Evangeliske forsamling i Drammen. I et jubileumshefte i anledning denne forsamlingens virke i 20 år i Troms og Finnmark, skriver Dorothea Klem at hun fikk et kall til å dra til Finnmark for å drive misjonsvirksomhet, og at hun ikke kunne stå i mot dette kallet. Hun reiste først til Bodø, og drev misjonsvirksomhet i Nordland fram til august 1915. Da reiste hun videre nordover til Breivikbotn på Sørøya i Finnmark, hvor hun bl.a. bygget misjonshjemmet "Betel".

Så de gamles vanskjebne

På en av sine misjonsreiser kom Dorothea Klem til Porsanger, sammen med en annen kvinnelig misjonær. De ankom Hestnes med lokalbåten, og ble mottatt av søster Josefine som bodde i andre etasje hos kjøpmann Eriksen i Hestnes. Der ble de i noen dager, og la deretter ut på en misjonstur til Kjæs. På denne delen av reisen så hun hvordan folk levde der, og hun skrev senere slik om det: "Mest sårt var det å se de gamle, som ikke lenger kunne gjøre nytte for seg. De er i veien selv hos sine egne". Det var dette som fikk Dorothea Klem til å begynne arbeidet med å bygge et syke- og gamlehjem i Børselv.

En vanskelig start

Den 5. september søkte hun om å få tildelt et grunnstykke, men fikk avslag. Dette fikk kjøpmann Eriksen i Hestnes høre om, og han ringte da til jordsalgskommisjonens formann, og sa at dette var et veldedighetsarbeid og at det ville være meningsløst å nekte frøken Klem jord når det var ledig jord. Kjøpmann Eriksen ringte også til fylkesmannen og sa at det ville være et oppsving og en hjelp for Børselv om de fikk et syke- og gamlehjem der. Det hjalp. Den 25. august 1926 kom det folk fra jordsalgskommisjonen for å måle opp grunnstykket til hjemmet. Den 4. november fikk Dorothea Klem tillatelse fra lensmannen i det daværende Kistrand kommune til å bosette seg i kommunen som misjonær. Grunnstykket hun hadde fått målt ut fikk navnet "Solbrått", og det begynte snart å skje ting der. Dorothea Klem satte opp et gjerde rundt det, bygget uthus og satte opp grunnmuren til hovedbygget. Da var kapitalen slutt. Hun hadde 40 kroner i lomma da hun begynte arbeidet, og hadde fått sementen til muren i gave fra et medlem av hennes menighet.

Mange pengegaver

Arbeidet stoppet opp, men Dorothea Klem bestilte allikevel materialer for 32.000 kroner fra firma Gabrielsen i Hammerfest, og håpet at hun skulle klare å betale for det på en eller annen måte. Det klarte hun også, med bidrag fra folk på de stedene hun før hadde virket som misjonær. Kristian Skipperud og Olaf Sætrum fra Kistrand fikk i oppdrag å bygge hjemmet. Skipperud, som også var byggmester på dette bygget, har fortalt at de hadde en akkord på 3.000 - 4.000 kroner. En stund før jul i 1930 var syke- og gamlehjemmet ferdig. Det hadde plass til 18 pasienter, og de første som fikk plass der var ekteparet Nilsen fra Kjæs.

Pionerene

Det ble flere medarbeidere på Solbrått etter hvert. Den 15. september 1930 kom Emma Kristiansen fra Drammen til Solbrått. Hun arbeidet som kokke og budeie på Solbrått fram til 1955, da helsa sviktet. Men hun arbeidet allikevel delvis på kjøkkenet på Solbrått helt fram til hun døde i 1971, nær 96 år gammel. Fra Bakkejord i Troms kom også sykesøster Mathilde Edvartsen den 8. august 1932. I likhet med de andre ved hjemmet, arbeidet også hun uten lønn og med et kall fra Vårherre. Flere medarbeidere, så som Sigurd Breimoen, kom til etter hvert, men Emma Kristiansen og søster Mathilde var altså blant pionerene på Solbrått.

Krigen

Høsten 1944 sto tyske brannkommandosoldater på Solbrått - tiden for tvangsevakuering var kommet. 12 av pasientene ble kjørt til Hamnbukt ved Lakselv, mens Dorothea Klem og Tora Trolleshei ble igjen på Solbrått med de skrøpeligste pasientene. Den tyske kommandanten sa at disse pasientene skulle få en "dødssprøyte" av den tyske legen. Men dette gikk ikke Dorothea Klem med på, selv om hun ble truet med våpen. Hun sa at hun ikke kunne komme tilbake til Børselv hvis hun lot det skje. Og hun klarte slik å få tyskerne til å skaffe sykebiler og lasarettskip til pasientene. Dorothea Klem og Tora Trolleshei ble sendt til Narvik med buss, og reiste derfra videre til Drammen og Oslo, hvor de bl.a. møtte igjen Emma Kristiansen. Og den 17. mai 1946 reiste Dorothea Klem og Emma Kristiansen tilbake til Børselv.

imageEn ny start

I 1947 var arbeidet med et nytt gamlehjem på 24 ganger 10 meter over 2 etasjer i full gang. Også under dette arbeidet møtte Dorothea Klem problemer. Byggelederen sluttet plutselig, og et firma som hadde et større beløp til gode, krevde sitt med en meget kort frist for tilbakebetaling og truet med konkurs. Dorothea Klem ba da til Gud om hjelp, og hun må ha blitt bønnhørt, for like etter fikk hun i posten et beløp som var akkurat så stort som kravet fra firmaet. I 1948 ble hjemmet tatt i bruk, det var kommet 5 pasienter og det bodde også 17 skolebarn der. Det nye gamlehjemmet ble innviet i juli 1950, og hadde da kostet noe over 300.000 kroner.

Fram mot nye tider

Fram til 1955 stod Dorothea Klem som eier av Solbrått. Da ble hjemmet overført til en stiftelse innen De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge . Dorothea Klem døde i januar 1962, 80 år gammel. Men Agnes Løseth overtok som bestyrer allerede i februar 1957. Hun var i 1951 kommet fra Bjørkedalen på Sunnmøre for å arbeide på Solbrått - også hun med et kall fra Gud. Nå er Agnes Løset pensjonist, og har fått Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats på Solbrått. Marit og Torgeir Hallem er bestyrerparet som nå driver Solbrått.


DFEFs historie (i utdrag fra DFEFs egne internettsider)

De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra Erik Andersen Nordquelles frigjørelsesopplevelse i Bergen 1891. Nordquelle var den gang forstander for Bergen frie misjon, i dag Det Norske Misjonsforbund. Under et besøk i menigheten av den svenske pastoren Otto Witt, fikk Nordquelle et syn som førte til at Nordquelle gikk ut av Bergen frie misjon. Han begynte å reise for å forkynne, og fikk kontakt med flere «frie vennegrupper» som var oppstått rundt om i landet i 1880-årene. Hans virksomhet var også med å skape mange nye grupper. Disse fikk på folkemunne betegnelsen De frie venner. Dette var i lang tid navnet på bevegelsen.

Da T. B. Barratt kom til Norge etter sin opplevelse av Åndens dåp i Amerika, var de fleste kirke- og trossamfunn redde for dette nye. Men Erik Andersen Nordquelle åpnet sine dører for ham i Torggaten 7 i Oslo. Fra året 1907 og noen år framover, hadde bevegelsen De frie venner stor framgang. I 1910 leide T. B. Barratt eget lokale i Møllergata 38, og etter hvert delte bevegelsen seg i to retninger, De frie venner og Pinsevennene. Til å begynne med var det særlig spørsmålet om menighetsordning som skapte skillet. T. B. Barratt mente det måtte en fastere ordning til med protokoll og innskrivning av medlemmer. Dette var i strid med Nordquelles frie syn.

Misjonen fikk tidlig sin plass innen De Frie Evangeliske Forsamlinger. Allerede i 1910 reiste de første misjonærene til India og Argentina. Arbeidet blant barna og de unge har gjennom alle år stått sentralt i DFEFs arbeid. I dag eier og leier DFEF flere leirsteder rundt om i landet, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Her drives junior-, ungdoms- og familieleire, samt bibelcamping.

På det sosiale området har DFEF vist en viss forsiktighet, da det har vært forkynnelsen av Kristi frigjørende nåde som har stått sentralt både i forkynnelsen og i menighetene. Allikevel eier og driver bevegelsen Solbrått aldershjem i Børselv i Finnmark. Hjemmet ble reist av den kvinnelige evangelisten Dorothea Klem. Hun har fått sitt navn knyttet til DFEF`s leirsted på Sjånes i Lebesby - Dorothea Klems minne. DFEFs forkynnelse er evangelisk og står for et fundamentalistisk bibelsyn.

Artikkelen er lånt fra Sagát


Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif