Weiby informerer

Nyhetsbrev fra Swaziland okt. 2012

Berit og Per Arild Weiby arbeider som prosjektansvarlige for DFEF sitt bistandsarbeid i Swaziland. Her forteller de nytt fra arbeidet. 

Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (05.10.2012)



Vi skriver 1 oktober og våren har for lengst nådd våre breddegrader . Grønt gress og et vakkert variert flora setter sitt preg på naturen. Vinterens kulde og tørke er forbi og regnsesongen har begynt. Vi har allerede erfart flere tropiske stormer med lyn, torden og hagl. Da er det godt å være innendørs og ha stearinlys i nærheten.  Strømmen blir ofte borte i flere timer av gangen. Men en venner seg til alt. Mange har utnyttet regnet, som har myknet jorden, pløyd åkrene sine og sådd maiskornet. Mais er swazifolkets viktigste næringsbestanddel.

Vi har som kjent, startet opp et nytt prosjekt dette året: «Gender Based Violence» (GBV), eller for å si det på norsk, »kjønnsbasert vold». Undersøkelser viser at 1 av 3 jenter i Swaziland er utsatt for vold i en eller annen form. Mange av disse kommer til oss, henvist av politiet for videre oppfølging og omsorg. Det kan dreie seg om fysisk eller psykisk vold, voldtekt eller omsorgssvikt. Vi har inngått i et nært samarbeid med politiet i de ulike byer her i Shiselweni region. GBV har tilknytning til kriminalitet, fattigdom og ikke minst, HIV/AIDS.  For en jente/kvinne som blir voldtatt, gjelder det å komme til lege og iverksatt AIDS medisinering innen 24 timer. Dette kan forhindre HIV virus å finne fram via blodbanen til kroppens celler (CD4) hvor de «slår seg ned « og begynner å formere seg. Å komme under umiddelbar behandling, gjelder død eller liv.

Rekrutteringen av personalet har vært viktig. Her gjelder det i høyeste grad å få «rette personer på rett plass». Heldigvis har vi hatt flere dyktige og trofaste medarbeidere i NATICC prosjektet og vi har hentet flere av disse inn igjen. I tillegg har vi ansatt to godt kvalifiserte fagfolk som har mange års erfaring fra lignende arbeid, annensteds i landet. Den ene av disse har jus bakgrunn og blir særdeles viktig når vi skal hjelpe mennesker gjennom retts apparatet. Alle ansatte gjennomgår basis trening innen «GBV counselling».  Vi har også tett samarbeid med regionens høvdinger. Nylig gjennomgikk 30 av disse en 4 dagers kurs hos oss.  Vi skal etter hvert tilby lærere og pastorer kurs, der de blir opplyst angående GBV og alt som hører med i den sammenheng.

AIDS klinikken som er en videreføring av HIV/AIDS virksomheten her på NATICC har også begynt å ta form. Riktignok har vi enda ikke formelt undertegnet «MOU» (samarbeidsavtale), men Dr.Dube har faste klinikk dager og antall pasienter øker for hver uke. «Outreach» virksomheten, der vi har et team som tilbyr HIV testing og veiledning, der folket bor, har vært i kontinuerlig virksomhet også etter at NORAD støtten opphørte.

I tillegg til det overnevnte, opprettes det også i disse dager en «regional informasjonssenter» innen NATICC virksomheten. Dette er en 3-kant samarbeid mellom NATICC, og to andre organisasjoner. NATICC `s bidrag er å tilby egnede lokaler. De andre bidrar med møbler og IT utstyr og personell.



I går hadde vi en stor GBV kampanje i grensebyen Lavumisa. Dagen startet med en marsj gjennom byen fram til byparken, hvor deretter et langt og variert program ble avviklet . Slike kampanjer er viktig for å gjøre GBV kjent . Mange samarbeidspartnere (stakeholders) sto sammen om denne kampanjen og bidro på ulike vis . Hovedbudskapet for kampanjen var «LET US UNITE TO END GENDER BASED VIOLENCE». Neste kampanje skal avvikles her i Nhlangano den 16 November.

FECF menighets virksomhet med søndagsmøter ,ulike samlinger(bønn.bibelgrupper osv) , vekkelsesmøter, leirer mm, lever i høyeste grad sitt liv. Vi er takknemlig for innbydelser til å være med på utpostmøter, skoleandakter osv. Flere av menighetene har også ulike sosiale prosjekter på gang, der målet er å hjelp nødlidende i deres nabolag, og det er spennende å se alt dette.

Vi var nylig på besøk i Nzongomane menigheten, hvor familien Kjær holdt til i en menneskealder. En del av misjonsstasjonen er dessverre ødelagt bl a, i en brann for en tid tilbake, men noen av husene er tatt i bruk igjen  og de har planer om å restaurere hovedhuset, dersom de kan skaffe nok midler til det. Veggene som er hogd ut av solid granitt, ble satt opp i sin tid av pionermisjonærene Kvernstrøm. Menigheten driver både svineavl og jordbruk prosjekter Overskuddet er tiltenkt å hjelpe nødlidende i nærområde.

Vi hadde Shadrack Mkhombe og hustru til middag i går. De har begge vokst opp med misjonen og arbeidet som lærere og pastor i FECF i en årrekke. De er nå pensjonister, men fremdeles aktivt med i arbeidet.  Under middagen delte de tanker om å utnyttelse av en del av byggmassen både på Nzongomane men også Ekuthuleni. Sistnevnte sted er jo der Borgny Viblemo drev barnehjem i sin tid. Og det var nettopp de mange «foreldreløse barna» som lå dem på hjerte. De vil legge fram sine planer for «Church Board» der de foreslår at FECF tar opp igjen, barnehjemvirksomhet.

Berit og meg er takknemlig og glad at vi enda en gang kan stå sammen i tjenesten her i Swaziland. Vi kom hit ut «unge og dumme»(i all fall uerfarne) første gang i november 1968 og tilbrakte da nesten 10 år  her ute. Og vi kan spør, «hvor er tiden blitt av?». Vi ser jo at vi er blitt eldre, har voksne barn og 7 barnebarn. Gud har vært usigelig god og når vi ser tilbake ser vi at det er Guds nåde den hele vei.

Takk til alle dere som har støttet og støtter Swazilandmisjonen med midler og gaver, og ikke minst takker vi for all forbønn. Vi setter enorm stor pris på dere. Planene våre er at vi skal bli her ute frem til slutten av neste år, så får vi se hvordan Herren leder videre.

Hilser dere med Hebr.13.8 «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.»

Berit og Per Arild



Print artikkel Skriv ut artikkelen



 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif