Forkynner og lederkonferansen

Innlegg på FLK

Kvinner i eldste-tjeneste

Dette innlegget holdt Arne Håkon Hansen på Forkynner- og lederkonferansen på Vedavågen i februar 2012.

Oppdatert: (28.2.2012)

Ref. fra  bibel leksikon:

Eldste

To ord som brukes i NT om eldste:

Presbyteros, eldste sikter til personlighet, karakter og utrystning.

Episkopos,en som ser til, fører tilsyn med, oppsynsmann. Ordet brukes i religiøs betydning først og fremst om Kristus selv

De første kristne hadde også sine eldste, som var ledere, forstandere og tilsynsmenn i menighetene. Disse ble innsatt av apostlene, Apg 14:23, eller av menigheten selv, 1Tim 4:14. Tit 1:5. De omtales som voktere av Guds hjord, Apg 20:28, og Guds husholdere, Tit 1:7.

Kvinnen

er liksom mannen skapt i Guds bilde. Dette bilde har to uttrykksformer: mann og kvinne, 1M 1:27. 2:22. Denne likestilling avspeiles også i forløsningen i Kristus, «født av en kvinne», Gal 4:4, og som apostelen trolig henviser til når han sier at her er ikke «mann eller kvinne.. dere er alle én i Kristus Jesus», Gal 3:28. Men denne likestilling - bevitnet både i skapelsen og forløsningen - opphever ikke den ulike rollefordelingen og de skapelsesmessige særdrag som tilhører begge kjønn.

Jesu innstilling til kvinnen må sees på som en følge av at han var kommet for å frelse menneskene og dermed likestilte mann og kvinne. Han framhever deres kjærlighet, Luk 7:37, utholdende tro, Matt 15:22. Luk 18:1ff, og uselviskhet, Mark 12:43. Jesus opptrer ikke som en revolusjonær ideolog, men han virkeliggjør Guds kjærlighet og oppreisningsvilje mot alle mennesker. Derfor er ikke minst kvinnene omtalt i evangeliene i så mange sammenhenger. Og Jesu skarpe avvisning av skilsmisse gikk rett inn i en situasjon der kvinnene stod nesten forsvarsløse, jfr. skilsmissebrev, Matt 5:31. Jesus hadde også kvinner i sitt følge. Disse understøttet ham med sine midler, Luk 8:2f. Og kvinner var de første vitner om hans oppstandelse, Matt 28:1ff. Mark 16:1ff. Luk 24:1ff. Joh 20:1ff, noe som rent praktisk hadde sammenheng med deres tjenersinn: de ville salve Jesu legeme. Som en kan lese ut av Paulus' brev og Apg, må kvinnene i oldkirken ha hatt en organisk plass i menighetslivet og tydeligvis i en viss kontrast til den mer rigorøse jødiske plassering av dem i synagogen. Kvinnen Priska (Priskilla i Apg) er omtalt som medarbeider, Rom 16:3.

Så er heller ikke Guds Ånds gave forbeholdt bare menn, men en gave til «alt kjød», Apg 2:17, slik at sønnene og døtrene skal profetere. Dette må gjøre at det meget omtalte taleforbudet i 1Kor 14:34 ikke er et absolutt taleforbud, men går på de faste ordningene i menigheten, der hyrdefunksjonen og den autoritative læretjenesten ikke skal pålegges kvinner, 1Kor 11:3. Ef 5:23. 1Tim 2:12.

Det har skjedd en historisk utvikling når det gjelder kvinnens sosiologiske plassering, f.eks. i forhold til polygamiet. Dette viser også Bibelen, som gir kvinnen er viktig og æret plass. Denne kommer til sin rett først når den forståes som en harmonisk inn- og underordning i et hele. I ekteskapet er mannen sett på som kvinnens hode, 1Kor 11:3.

Denne underordning er ingen nedvurdering av kvinnen, liksom heller ikke Kristi underordning under Faderen er det, eller vår underordning under Kristus. Det er ved å leve i de guddommelige ordningene at kvinnen får sin rette plass i den menneskelige helhet og et liv i utfoldelse og frihet.

Hvorfor er det på tide og innsette kvinner i eldstetjenesten?

Jeg sendte en mail til Bjørn for å spørre han om vi kunne ta opp spørsmålet om hvordan vi stiller oss til eldstetjenesten for kvinner i DFEF. Jeg regnet med at de kloke teologiske hoder i bevegelsen kunne ta dette opp slik at vi fikk et svar på dette.

Det endte i alle fall opp med at han spurte meg og Olav Dahl om å åpne opp for en diskusjon rundt dette.

Jeg håpet jo at andre mer skolerte enn meg innen for skriftene kunne ta dette emne opp. Jeg er ikke redd for å ta opp mine tanker rundt dette. Så får dere eller unnskylde en lekmann for sin uvitenhet om jeg er helt på jordet i denne sak.

Hvorfor stille spørsmål rundt gamle sannheter.

Jeg tror det er meget viktig å kunne tørre å stille spørsmål rundt vår tro og forståelsen av den. Det er bra med en kultur som ikke er redd for å stille spørsmål. Får vi gode svar på våre spørsmål så gjør det oss tryggere på vårt ståsted.

Vi må invitere hverandre inn i de forskjellige sider som bibelen taler klart om, og steder hvor der er rom for tolkninger. En granskning med et åpent sinn og et åpent hjerte vil føre oss inn i hva bibelen egentlig sier. Uten å tørre det kommer vi ikke videre.

De skriftlærde var så bibeltro at de ble blinde for hva bibelens egentlige budskap var. Hjertet bak bibelens budskap kom ikke frem. Ordets egentlige hensikt var skjult for dem. For mange skjer det samme også i dag. Bibelen blir lest som en lovbok i stedet for det den egentlig er, en samling av kjærlighets brev.

Når jeg nå har fått denne oppgave må jeg nødvendigvis bygge opp det som jeg nå skal si med en tankerekke.

I utgangspunktet hadde jeg ikke helt klar mening angående dette emne. Etter som jeg begynte å studere dette emne kom jeg mer og mer frem til en personlig konklusjon. Uten at en tar dette emne opp og belyser det vil mange fortsatt stå spørrende til dette spørsmålet.

Jeg gjør som det står i predikantens bok:

Pred 7:27

 27 Se, dette fant jeg ut, sier Predikanten. Jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

I utgangspunktet hadde ikke vi som hedninger verken mann eller kvinne adgang til Guds nåde.

Ef 2:12

 12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden.

Jøder hadde ikke samkvem med andre.

Det var forbudt. Bibelen sa det var forbudt. Det var allment kjent, overlevert fra fedrene. Til og med den samaritanske kvinnen visste det. Når så Peter kommer til hedningene minner han dem om det de allerede vet, men så opplyser han dem om en ny beskjed fra Herren.

Apg 10:28

 28 Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.            

 --- Forandring! Det som fedrene hadde sagt var brutt. Gud viste ham noe nytt.

Jesus selv brøt med det som fedrene hadde sagt. Han sa:

Matt 5:38f

 38 Dere har hørt det er sagt: Øye for øye, og tann for tann! (2. mos. 21.24. – 3 mos.24.20)

 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.

Stadfestelsen fra Gud.

La oss lese videre hva som Gud hadde vist Peter i Apg.10. Peter begynner å forkynne, og Gud stadfester det Peter taler ved å utøse DHÅ også over hedningene som hørte forkynnelsen.

Apg 10:44-47

 44 Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.

 45 Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene,

 46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

 47 Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?

De eldste og apostlenes konklusjon over dette.

Dette var merkelig. Apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne sak. De konkluderte med at det var blitt en forskjell fra det som var tidligere. Hedningene måtte bli iberegnet Guds nåde. Gud selv hadde stadfestet dette ved å gi dem DHÅ. De som var uten håp og uten Gud i verden hadde fått del i det samme som Israels befolkning.

De måtte legge til side alle de oppfatninger som var så kjent både blant jøder og dem som var rundt dem.

Skillet mellom jøder og hedninger var ikke mer.

Apg 15:6-12

 6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.

 7 Da det nå oppstod et skarpt ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.

 8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd, idet han gav dem Den Hellige Ånd likesom oss.

 9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter.

 10 Hvorfor frister dere da Gud og legger et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi var i stand til å bære?

 11 Men vi tror at vi blir frelst(jødene)ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de. Ikke de på samme måte som oss, men vi på samme måte som dem. – merkelig vridning.

 12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

Vel sier noen, dette gjelder kun frelsen. Er det så sikkert? Hvis Gud stadfester sin hensikt ved å gi DHÅ til både kvinner og menn så stadfester han likeverdet også mellom menn og kvinner, fordi han gav begge kjønn DHÅ. Beviset er dåpen i DHÅ.

”Kan vel noen nekte dem hyrdetjenesten disse som har fått DHÅ likesom vi?” -- Fritt oversatt. Dette er det store spørsmålet som vi må ta stilling til i DFEF.

Når det gjelder påbudet om at kvinnen skal tie i menigheten.

1Kor 14:34

 34 Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.

Her viser han til hva loven sier. Loven sier at de skal underordne seg mennene. Jeg kan ikke se at de skal tie, men slik tolker Paulus dette, han som var meget godt kjent innen for loven.

Hvordan kan de tie når Gud sier at alt kjød skal profetere.

Apg 2:17

 17 Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.

I de siste dager skal forandringen skje. I de første dager var det bare menn som profeterte. I de siste dager skal også døtrene tale profetiske ord.

Fra illustrert leksikon:

Så er heller ikke Guds Ånds gave forbeholdt bare menn, men en gave til «alt kjød», Apg 2:17, slik at sønnene og døtrene skal profetere. Dette må gjøre at det meget omtalte taleforbudet i 1Kor 14:34 ikke er et absolutt taleforbud.

Hør hva som sies i dette verset.

Gal 3:28

 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

Der er ingen forskjell mellom jøde og greker. Altså mellom jøde og hedning. Dette diskuterte apostlene og de eldste og kom til enighet om at slik var det, men når vi leser dette verset videre så fortsetter inkluderingen også trell og fri, mann og kvinne.

La oss se på hva Paulus skriver i 1 kor.

1Kor 11:2

 2 Jeg roser dere for at dere minnes meg i alle ting og for at dere holder fast på mine forskrifter, slik som jeg gav dem til dere.

Jeg måtte slå opp i leksikonet for å se hva de sier om disse forskriftene som han her referer til.

Fra Lundes bibel leksikon:

Forskrifter var overleveringer fra de gamle fedrene om livsførsel, renselsesskikker, sabbatsvedtekter, osv, Matt 15:1-20. Mark 7:1-23, disse ble etter hvert samlet i Talmud.

Fra Wikipeda:

Hva er så Talmud?

Talmud er et omfattende litterært verk som består av en rekke skriftlige samlinger av jødenes gamle muntlige læretradisjoner. Det hebraiske ordet talmud betyr «studium», og Talmuds formål er studiet av Torahen (både den muntlige og den skriftlige).

Fra Lundes leksikon:

Talmud er et stort verk på 6000 foliosider, der mer enn 2000 rabbinere er sitert. En kan si at Talmud er blitt til som et resultat av studiet av Moseloven, og hvordan den skulle praktiseres i en ny tid og nye omgivelser.

Har vi kommet under moseloven etter at vi er blitt troende? Skal vi som aldri har hatt moseloven begynne å praktisere den inn i en ny tid? Skal vi holde disse forskrifter som Paulus henviser til?

Disse forskrifter var en etterlevning fra de gamle fedrene. Det var skikk og bruk i jødedommen.  Det er disse Paulus henviser til når han taler om måten en skal leve på. Det var ikke noe påbud eller rettledning fra Gud slik som jeg kan se det. Paulus kaller dem for mine forskrifter.

Skriftstedene som forteller om da disiplene spiste uten å vaske hendene. Henviser til at det var brudd på de gamles forskrifter. Jesus parerer deres anklage ved å si: Matt 15: 3 Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?

Her ser vi allerede to typer av forskrifter. Paulus sine forskrifter og de gamles forskrifter. De gamles forskrifter kjenner vi fordi de i dag er samlet i Talmud.

Disse forskriftene som Paulus kaller sine forskrifter kommer så frem slik Paulus skriver videre:

1Kor 11:3-16

 3 Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.

 4 Hver mann som ber eller taler profetisk med tildekket hode, fører skam over sitt hode.

 5 Men hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. For det er ett og det samme som om hun var snauraket.

 6 For dersom en kvinne ikke tildekker seg, da la henne også klippe av seg håret! Men er det en skam for en kvinne å klippe eller rake av seg håret, da la henne tildekke seg.

 7 En mann bør ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.

 8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen.

 9 Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

 10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld.

 11 Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen.

 12 For likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud.

 13 Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode?

 14 Lærer ikke selve naturen at dersom en mann har langt hår, er det til skam for ham?

 15 Men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære, for det lange hår er gitt henne til slør.

 16 Men dersom noen vil være trettekjær, så skal han vite at en slik skikk har ikke vi, heller ikke Guds menigheter. Han taler om skikk.

Dette er referat fra Talmud, eller som han sier mine forskrifter.

En del av det som Paulus tar med i sine brev er deler av Talmud, eller som han sier ”mine forskrifter”. Av og til sier han ting som han ikke har direkte fra Gud. Han sier ”etter min mening”. Blant annet i 1kor7.25 og 40.

Han sier også: 1Tim 2:12

 12 Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. – JEG, - ham selv tillater ikke.

Av og til henviser Paulus til forskriftene og så legger vi dem til som bud til de troende. Er det riktig å legge deler og tolkninger av moseloven over på hedningekristne? Paulus taler ut ifra skikk og bruk fra sin tid. Han er barn av sin tid slik vi er barn av vår tid, og foreldregenerasjonen vår barn av sin tid?

I DFEF har vi fra gammelt av vært mer opptatt av klær og hårfasonger enn de fleste. Dette har vi i ettertid nødvendigvis sett at ikke var helt rett, siden vi ikke holder på med dette nå. Det som forrige generasjon gjorde ser ikke vi i dag på samme måte som dem. Skikkene har forandret seg.

Hva skulle pålegges de hedningekristne?

Apg 15:28f

 28 For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige ting:

 29 at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel!

Om loven:

Gal 5: 14 For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv!

Skal vi i dag være helt konsekvent i Guds ord så må vi innføre også dette med slør som er etterlevninger fra forskriftene. Kvinnen må dekke til sitt hode når hun ber. Spørsmålet blir om vi skal dra med oss forskriftene fra Den Gamle Pakt inn i den nye pakt?

Paulus lar det henge igjen noe fra forskriftene i den gamle pakt. Noe som han syntes var naturlig å gjøre fordi det var skikk og bruk for hans tid. Akkurat som kristne opp igjennom tidene har gjort det samme når det gjelder klær, hårfasonger, kortspill, ukeblader osv.

Når vi leser juleevangeliet så starter dette slik:

Luk 2:1

 1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall.

All verden skulle innskrives i manntall.

Kom der folk i fra India, Japan eller Amerika? Nei de kom fra den kjente verden rundt middelhavet. Blir bibelens troverdighet borte pga dette? Selvfølgelig ikke. Vi tror selvfølgelig at de skriver om den kjente verden på den tiden. Deres verden var rundt middelhavet. De kjente ikke til Amerika eller hvor stor verden var.

Fortsatt så er kvinnene undertrykt, og da spesielt i den muslimske verden.

På den tiden var også kvinnene sett på som underlegne i forhold til mannen. Selv når vi leser historier fra Jesus tid nevnes det kun menn når det skal telles antall som var tilstede. I dag har verden gått videre og vi ser på kvinnen som likeverdig mannen. Det er mer etter Jesus egen holdning til kvinnen slik som jeg leser hans omgang med dem.

I den vestlige verden er vi kommet lenger. Opp igjennom alle tider har menn brukt religion og politikk for å undertrykke kvinners rettigheter som et likeverdig menneske med mannen. Kanskje var det redsel for å miste makt.

Alle som omgås kvinner er nødt til å oppdage at de står ikke tilbake på noen måte i forhold til mannen. Dette har nok menn visst igjennom alle tider, men for å holde kvinnene nede har de brukt forskjellige maktmidler.

Jeg tror at Jesus kom for å rive ned disse skillelinjene også. Jeg tro at når det står at der er ingen forskjell, så menes det ingen forskjell overhodet. En kan ikke si at det er ingen forskjell, -- unntatt: Og så regner en opp en masse ting som er forskjell.

Kvinner har opp igjennom tidene vært de egentlige hyrder i hjemmene.

Menn reiste ut for å tjene penger mens kvinnene oppdro barn av begge kjønn til å bli gode samfunnsborgere. Hva sier bibelen om kravet som stilles for en som skal gå inn i hyrdetjeneste?

1Tim 3:4

 4 Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet.

Jeg er oppvokst her på Karmøy hvor mange som har vært eldste har vært i yrker hvor de har vært borte fra familien over kortere eller lengre perioder. Da var det kvinnene som styrte huset. Og de gjorde det godt. Dette er en kvalifikasjon for å være hyrde. Det teller mer enn hva kjønn en har.

Kvinnen og mannen sammen er den beste sammensetning for en familie.

Sammen er vi best utrystet til å styre vår familie. Som hyrder i menigheten er vi som eldste fedre og mødreskikkelser. Min påstand er at kvinnen og mannen sammen utøver hyrdetjenesten best.

Hva betyr ordet eldste?

La oss repetere det som illustrert leksikon forklarer om det:

To ord som brukes i NT om eldste:

Presbyteros: eldste, sikter til personlighet, karakter og utrystning.

Episkopo: en som ser til, fører tilsyn med, oppsynsmann.

Har en kvinne mindre av disse kvalifikasjonene enn menn?

Kvinnelige misjonærer

Når vi sender ut misjonærer så har vi sendt ut kvinner som har vært hyrder, pastorer, forkynnere. Ja alt som kreves av et menneske på en misjonsstasjon. I dette har de fungert utmerket. Gud har stadfestet deres kall med å være med dem og stadfeste deres tjeneste. Men når de kom hjem så kunne de ikke være hyrder i hjemmemenigheten fordi de var kvinner. Er det riktig?

Omsorgsrådet vårt består av 3 kvinner og to menn. Disse skal være rådgivere og veiledere i viktige spørsmål. For meg helt naturlig. Vi har kvinner som skal lære oss ut ifra skriftene her på forkynner og lederkonferansen. Hvorfor ikke?

Det er på tide at kvinnene får rett på alle oppgaver som mennene i våre menigheter. Det tror jeg er Guds hensikt.

Vi må tørre å ta dette standpunktet og ikke være på samme plan som den muslimske verden som ligger 1500 år tilbake i tid. Eller leve på forskriftene dvs. skikk og bruk fra fedrene i den gamle pakt.

Til slutt en oppfordring til oss alle:

Apg 17:10f

 10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.

 11 Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

Husk bar på dette når dere vurderer denne sak:

1Kor 13:1f

 1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

 2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

1Kor 13:8f

 8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt.

 9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.

Takk for oppmerksomheten.

La oss se på noen eksempler på hvordan Gud har brukt kvinner i bibelen:

Utgytelse av DHÅ over kvinner

Apg 2:17

17 Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.

I de siste dager er nåtidens dager. De siste dager er nådens tidshusholdning, og det startet med Jesus og vil vare til han kommer igjen i skyen. Derfor stadfester også dette ordet at nå er tiden hvor alle mennesker, også kvinnene skal få DHÅ gave.

Kvinner og menn

Apg 1:8

 8 Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Etter hans oppstandelse var det opptil 120 mennesker samlet og hvor Jesus viste seg for dem.

Her er en av Hans uttaleleser til disse. Ordet ”Dere” inkluderer også kvinner.

Også noen kvinner var med Ham som var helbredet fra onde ånder og skrøpeligheter. Disse tjente Ham med det de eide.

Luk 8:1-3

 1 Og det skjedde i tiden som fulgte, at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike. Og de tolv var med ham,

 2 og likeså noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria, med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder var faret ut av,

 3 Johanna, som var gift med Kusa, embetsmann hos Herodes, Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.

Den samaritanske kvinnen ved brønnen

Joh 4:39

 39 Det var mange av Samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.

Dette var kvinnen ved brønnen, som straks hun gikk fra Jesus begynte å forkynne og startet en vekkelse.

Maria Magdalena

Joh 20:17-22

 17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.

 18 Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne.

 19 Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

 20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren.

 21 Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.

 22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den Hellige Ånd!

Her ser vi at Maria var den første som fikk i oppdrag å gå med evangeliet om hans oppstandelse til disiplene. Som vanlig var mange samlet av de som var kommet til tro, både menn og kvinner. Her sier Han at han skal sende dem ut, og så ånder Han på dem for å gi dem DHÅ som bevis.

Maria salversken

Matt 26:12f

 12 For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd.

 13 Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.

Maria var den første av alle de som fulgte Jesus som virkelig forstod hans frelsesverk. I et miljø der kvinner ikke en gang ble regnet som verdige til å få undervisning, var det ironisk nok en kvinne som var den første til å gripe forsoningens mysterium.

Kan så kvinner være ledere?

Mirjam

Arons søster Mirjam var satt i samme stilling som Aron. Hun var en av dem som ledet Israel. Hør bare:

Mika 6:4

4 For jeg førte deg opp fra landet Egypt og løste deg ut av trellehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam til førere for deg.

Debora

Debora var en kvinnelig dommer og Profet. Hennes årvåkenhet over for Guds stemme resulterte i at Israel vant en stor seier og de ble sikret fred i 40 år. Barak nektet å gå i krig uten henne. Hun ble kalt ”en mor for Israel”. Det var ikke mannen Lappidot som var den ledende personen for Israel, men konen hans Debora.

Dom 4:4

 4 Og Debora, en profetinne, Lappidots hustru, dømte Israel på denne tiden.

Dom 5:7

 7 Det fantes ingen fører i Israel. Nei, ingen før jeg, Debora, stod fram – før jeg stod fram, en mor i Israel.

Hulda

Etter en åndelig mørketid kom kong Josia til makten. Han kom over lovboken som hadde vært borte, og da han begynte å lese i den ble han forferdet fordi de ikke hadde gjort etter Guds vilje. Det var en kvinne som hadde vært trofast mot Gud i denne mørketiden, profetinnen Hulda. Prestene måtte gå til denne trofaste kvinne for å få opplæring i Guds ord.

2Kong 22:13f

 13 Gå og spør Herren for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne boken som nå er funnet! For stor er Herrens vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot ordene i denne boken, og fordi de ikke gjorde alt det som er pålagt oss.

 14 Så gikk presten Hilkia og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til kleskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn. Hun bodde i Jerusalem i den nye bydelen. Og de talte med henne.

Ester

Est 4:14-17

 14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?

 15 Da sa Ester at de skulle gi Mordekai dette svaret:

 16 Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så dere verken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.

 17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.

Ester ble oppfordret av Mordekai til å uttale det som hun fikk av Gud. Kongen trengte en kvinnelig rådgiver som holdt seg nær til Gud. Skulle ikke kristne ledere også i dag kunne bruke hengivne kristne kvinner?

Mange flere eksempler kunne vært tatt med.

Vi må lese hele bibelen og ikke ta noen eksempler som ble gitt til en bestemt flokk kvinner i en bestemt menighet, og gjøre dette til en global og evig sannhet.

Grunnen til at Paulus gav dette råd til Timoteus om å ikke la noen kvinne tale og lære har sannsynligvis vært lokale problemer. Kanskje hadde kvinnene ikke grundig nok forståelse av Guds ord, men allikevel opptrådte de som om de det hadde, og på den måten forstyrret evangeliets troverdighet. Dette vet vi ikke, men alle tidligere og senere Guds kvinner er et bevis på at Gud ikke har satt dem i en lavere rang enn mennene.

Måtte så Gud åpne øynene på de menn som holder Guds kvinner nede, slik at menighetene kan komme til den plass som er Guds plan.



Print artikkel Skriv ut artikkelen
 


 

 



Nettløsning og design er levert av Kréatif