Misjon

"Cocha" nær døden:

- Helbreder du meg vil jeg tjene deg!

Walter Ruben ”Cocha” Monje brenner for vekkelse i Andesfjellene. Han forlot en dramatisk, kriminell løpebane for å tjene Jesus og spre ut evangeliet.  


Ved Bjørn S. Olsen
Oppdatert: (26.8.2011)


"Cocha" med sin kone.

Selv om misjonsarbeidet har hatt sine tilbakeslag, er det positive ting som skjer. I El Mollar hvor familien Skrøvje har bygd opp en ny menighet, har Walter Ruben ”Cocha” Monje (30 år) en heldig hånd om arbeidet. Til tross for flere store vekkelser i landet, har fjellområdene vært lite gjenstand for evangelisering. På mange måter er derfor menigheten i El Mollar unik, og bare et første skritt på å nå flere landsbyer i Andesfjellene med evangeliet.

 

Det er ikke det enkleste stedet Cocha har sitt tjenestested, for her har det i generasjoner vært gjennomført tilbedelsesritualer til djevelen. Men gjennom det flotte menighetsbygget og et variert og aktivt arbeid er et lys tent i mørket. Akkurat Cocha skulle være den rette til å tjene under disse tøffe, åndelige forholdene. Han har sin bakgrunn fra Cordoba, hvor han vokste opp i et slumområde like bak kirkebygget.

 

Opplært til å stjele

 

- Jeg vokste opp i et farlig område, og kom fra en familie som levde å av å stjele. Mine foreldre og alle onklene mine var ”drevne” i faget, og vil ble selv opplært til å stjele. Selv sluttet jeg på skolen etter fjerde klasse og jeg og broren min ble hva du kan kalle profesjonelle tyver. Vi var med i en gruppe som begynte å drikke og ruse oss. Med rusen kom motet og vi overfalt folk på gaten, gikk inn i forretninger og gjorde innbrudd om natten, sier Cocha ettertenksomt.

 

En dag la han merke til pastor Sergio, som hentet barn i slummen og tok dem med på søndagsskolen. Flere ganger prøvde han å invitere de tøffeste barna med seg, men de takket nei mange ganger. Men en dag var det fest, og det ble reklamert med snop og sjokolademelk. På den måten kom den unge gutten i kontakt med kristen virksomhet.

 

- Jeg fikk høre om Jesus gjennom sang og undervisning. Ikke lenge etter ble minstebroren min syk og mamma gikk for å ta kontakt med en lokal trollmann. Hun gikk forbi menighetslokalet og fikk her kontakt med misjonærene Tordis og Daniel Dahl. De ble med henne til hospitalet, hvor de ba for broren min og han ble totalt helbredet. Etter det begynte mamma å gå til møtene.

 

Mishandlet for Jesus

 

I hjemmet var forholdet vanskelig for familien, og morens nye livsvalg gjorde ikke saken enklere.

 

- Ved en anledning besøkte Tordis og Daniel Dahl oss, noe som ikke var populært. Pappa, som var alkoholiker, nektet mamma å gå til møtene. Men hun hørte ikke på ham og gikk trofast til møtene. Hver gang hun kom hjem fra møtene, slo han henne, noen ganger brant han henne med sigaretter. Men på møtene fikk hun nytt mot, og selv om hun fikk mange blåveiser og ble mishandlet fortsatte hun. Tok hun oss barna med til menigheten, jagde han oss ut av huset. Mamma var virkelig et stort eksempel for meg, som holdt ut og var villig til å betale en høy pris for å følge Jesus.

 

”Cocha” fulgte lydig moren sin til møtene i mange år, men som 16 åring falt han tilbake til det gamle livet med rus og tyverier.

 

- Hver gang jeg stakk innom hjemme fortalte mamma meg og de andre at hun ba for oss. ”Jeg ber for dere og gråter for dere.” Selv om jeg var tøff, gjorde dette inntrykk på meg. Faren min nektet henne fortsatt å gå til møtene, helt til han en dag fikk vite at han hadde leverkreft. En uke før han døde gikk han på et møte i menigheten og fikk oppleve frelsen i Jesus Kristus. Gråtende ba han oss alle om tilgivelse for det livet han hadde levd, og dette var også med å sette merker i meg, selv om jeg ikke var med på himmelveien. 

 

Nå dør jeg

 

Hver natt gjorde Cocha og gjengen seg klar til nattens røvertokter. Det var fast rituale og gjøre klar våpnene, pistoler og kniver. En av de andre guttene var uheldig og et skudd gikk av.

 

- Jeg fikk skuddet inn i halsen, blødde veldig og fikk med meg at vennene mine stakk av. ”Nå dør jeg”, tenkte jeg. Det var en lørdagskveld, og jeg kikket opp på himmelen – på stjernene. Stille ba jeg: ”Gud gi meg en ny anledning til å leve. Helbreder du meg vil jeg forkynne evangeliet over hele verden. Et ord fra Esaias kom til meg (Syria som Gud skal hjelpe). En kone kom heldigvis forbi, hjalp meg opp og fikk meg til sykehuset.

 

En tid gikk den unge gutten til møtene, før han dessverre falt fra igjen.

 

- Igjen var narkotika og stjeling en del av hverdagen min, men igjen måtte det ”smell” til for å vekke meg. Ute på et tokt ble jeg skutt i magen og havnet igjen på sykehuset. Liggende i sengen kom jeg på hva jeg hadde lovet Gud. Pastor Sergio kom på sykebesøk og jeg husker så godt hva han sa: ”Cocha – du er vår!” Han gjentok det: ”Cocha – du er vår i Jesu navn. Du tilhører ikke verden og synden til – du er vår.” Og fra den dagen av har jeg tilhørt menigheten og har siden fått være med å tjene Herren.

 

På en ungdomsleir ble han kjent med misjonærene Anita og Jan Bjarne Skrøvje, og han husker godt en spesiell episode.

 

- I et møte søkte jeg Gud og lå på kne. Jan Bjarne kom bort til meg, la hånden sin på meg og hvisket: ”Jeg tror at Gud vil at du og jeg skal være knyttet til hverandre og skal gjøre noe i lag.”

 

Takknemlig

til misjonærene

 

Flere år etter, mens Cocha gikk på bibelskolen EMPI, traff han igjen Jan Bjarne i El Mollar.

 

- På denne tiden holdt de på med å kjøpe tomten til lokalet og Jan Bjarne lurte på om jeg kunne tenke meg å arbeide sammen med ham i fjellene. For meg var det en ledelse og jeg takket ja. For meg betyr det veldig mye å stå sammen med misjonærene som har vært til så stor velsignelse for meg og familien vår. Selv om brødrene mine ikke går i menigheten, har de veldig stor respekt for pastorene. Ikke bare har de fått høre at Gud er kjærlighet, men de har fått oppleve i praksis hjelp og kjærlighet gjennom dem. For to år siden giftet jeg og Lorena Paula oss, og i forbindelse med det bryllupet gikk det opp for meg hvor utrolig mye de norske misjonærene har hjulpet meg, både åndelig og utenom. Vi er veldig, veldig takknemlig for at DFEF satset på misjon i Argentina, sier Cocha lykkelig.

 

Det er en brennende pastor vi treffer, som har en stor drøm om å nå ut til andre områder i Andesfjellene.

 

- Jeg brenner for at våre menigheter i Argentina må sende ut egne misjonærer, og i mitt hjerte kjenner en stor glede over å forkynne om misjon og evangelisering. Sammen med min kone ber vi regelmessig for alle de som ikke har fått høre evangeliet, på verdensbasis er det mer enn 15 000 folkegrupper som ikke er nådd. Som Jesus sa: ”Gå ut til alle nasjoner og forkynn evangeliet”, og mer enn noen gang gjelder dette budskapet.

 

Den ivrige pastoren er utdannet slakter har også en drøm om å starte opp en slakterforretning i menigheten. Og målsettingen er klar: Deler av overskuddet skal gå til å støtte misjonens sak.

 

- Målet er i første omgang å starte opp med liten virksomhet hvor vi selger stekt kylling, så får vi se ut fra det, sier Cocha.

 

Mens Anita og Jan Bjarne Skrøvje er på et lengre hjemmeopphold, er det en ledergruppe på fire personer som leder arbeidet. Foruten Cocha og Lorena, er det Veronika Skrøvje og en argentinsk ungdom, Paulua som leder arbeidet.

 

Daglige radioprogrammer

 

- Hver eneste dag er det noe som skjer. Foruten evangeliseringsmøter i andre landsbyer er det barne-, ungdoms- og mor og barnarbeid, og husgrupper. Søndag formiddag er hovedmøtet. Vi har også daglige radioprogrammer på den lokale radiostasjonen, og veldig mange ringer inn og ikke få har blitt vunnet for Jesus på denne måten, sier pastoren. 25 – 30 kommer trofast til møtene, mens andre er litt til og fra. Sjelden er det under 50 på møtene.

 

Misjonsarbeidet i El Mollar er unikt og trenger forbønn og støtte fra Norge. Det har ikke vært noen tradisjon og hjertesak for argentinske menigheter og kirkesamfunn å drive misjon i disse områdene. Folkene her er ofte fattige indianere og blir sett ned på. Heldigvis er nå situasjonen i ferd med å snu, og det blir spennende å se Guds vei med vennene og arbeidet i Andesfjellene. 

DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA PAPIRUTGAVEN AV DET GODE BUDSKAP. 



Print artikkel Skriv ut artikkelen
Nettløsning og design er levert av Kréatif