Hvilket privilegium å kunne si min Gud! Jeg tenker på den mektige perserkongen Darius som til tross for all sin rikdom og makt ikke kunne si; min Gud.

I profeten Daniels bok i det 6. kap.  kan vi lese om den gang Daniel ble kastet i løvehulen. Det var en underlig situasjon som utspant seg. Den mektige perserkongen, Darius, måtte se sin kjære venn Daniel bli kastet for løvene. Så bekymret var han for Daniel at han verken sov eller spiste. Tidlig om morgenen løp han til hulen og ropte: Daniel! Har din Gud, som du stadig dyrker maktet å frelse deg?   Daniel svarte: Min Gud sendte en engel og lukket løvenes gap... v.21-23 

Midt i prøvelsen og farene var Daniel den roligste av de to. Hva var forskjellen? Daniel kunne si : Min Gud!

Hvor trygt er det ikke å kunne si min Gud! Der finnes situasjoner i livet hvor menneskelig rikdom og makt ikke gir hjertet ro.  Daniel kunne sove foran løvenes gap. Hvilken glede, hvilken trygghet å kunne si: Allmaktens Gud, er min Gud!

I teksten vår står det:"Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus" . Ofte kan vi gå og kjenne på vår egen fattigdom. Da er det godt å kunne minne hverandre om at det er ikke etter våre egne ressurser han har lovt å hjelpe. Nei, etter sin rikdom står det. Du har en rik Gud! 

Hvilket privilegium å få være et Guds barn! Tenk Gud er mektig til å fylle all min trang i sin herlighet. Vi har ingen grunn til å gå til andre og si; "kan du be din Gud om å hjelpe meg?" Takk heller for at du kan be til Gud selv og si; min Gud.

Leser du dette og kjenner sorg over at du ikke kan si; min Gud? La meg få hilse deg med et ord i fra Joh.1.12: "Alle dem som tok imot ham gav ham rett til å bli Guds barn". Ta imot Jesus som din personlig frelser så kan også du få dette privilegiet. Gud velsigne deg.

 av Steinar Slotten