Aktuelle tips og nyheter for deg som har administrativt og økonomisk ansvar i menighetsarbeidet eller annen frivillig sammenheng. Artikkelforfatteren er revisor og partner i et statsautorisert revisjonsfirma i Oslo-området og har selv erfaring fra menighetsarbeid i DFEF i Oslo.

Alle som mottar lønn for arbeid har krav på feriepenger fra sin arbeidsgiver/oppdragsgiver. Det er ingen begrensning i ferieloven om noen minste aktivitet (f eks antall dager i tjeneste eller et visst beløp i løpet av året) for å ha krav på ferie og feriepenger. ”Enhver som utfører arbeid i annens tjeneste (arbeidstaker) har rett til ferie etter denne lov” (Ferieloven § 2) – og dermed har alle arbeidstakere også krav på feriepenger. Dette praktiseres nok noe ulikt av menighetene, og det bør understrekes at alle forkynnere bør automatisk få utbetalt de feriepenger de rettmessig har krav på. Dette er faktisk en forpliktelse som menigheten påtar seg som arbeidsgiver.

Dette er selvfølgelig ikke til hinder for at feriepenger kan utbetales straks ved avslutningen av oppdraget, men det må da spesifiseres hva som er lønn/honorar og hva som er feriepengebeløpet (og det må da også trekkes skatt av feriepengene).

Feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag (lønn) som er utbetalt i opptjeningsåret. Feriepengene utbetales normalt i ferieåret, som er året etter opptjeningsåret. Feriepengene skal være en kompensasjon for manglende lønn i den lovbestemte ferien, som for tiden er 4 uker og 1 dag (Gro-dagen). En fast ansatt får derfor lønnstrekk for 4 uker og 1 dag (som ikke er det samme som en månedslønn) og får istedenfor 10,2 % feriepenger av fjorårets opptjening. Normalt vil feriepengegrunnlaget fremkomme i egen rubrikk på fjorårets lønns- og trekkoppgave.

En del lønnstakere fikk i fjor utvidet ferien med to dager, og ferien utvides med nye to dager i år, slik at samlet avtalefestet ferie blir fem uker. Dette gjelder i utgangspunktet bare dem som har forhandlet seg frem til dette – særlig innenfor offentlig sektor – og gjelder langt fra alle lønnstakere i Norge. Lengre ferie medfører høyere lønnstrekk – og følgelig også høyere feriepengesats. Med høyere feriepengesats får man altså i prinsippet ikke mer penger – men mer fri.

Hva så med våre forkynnere? Selv om lengre ferie så langt ikke er lovfestet, ser jeg for meg at det går i den retningen at dette etter hvert vil gjelde de fleste – og at det på et eller annet tidspunkt også vil bli lovfestet. Da er det ingen rimelig grunn til at våre forkynnere skal ligge bakerst i ”lønnskøen” – igjen! Så hvorfor ikke bevilge dem dette godet med en gang? Siden det ikke er noen andre som ”forhandler” på deres vegne er det min personlige anbefaling at alle våre forkynnere i år får utbetalt feriepenger etter den forhøyede feriepengesatsen. I 2001 ble satsen øket til 11,1 % og i år blir de to siste feriedagene kompensert med ytterligere 0,9 %-poeng, slik at feriepenger for fem ukers ferie i år beregnes med 12 %.

For en menighet med årlige lønnskostnader på kr 250 000 vil dette medføre en kostnadsøkning på ca 5 000 kroner inklusive arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Jeg skulle ønske vi så oss i stand til å unne våre forkynnere dette godet. Sannheten er at mange ikke har såpass årslønn at de kan ”bevilge” seg en lang ferie.

La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. - Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker.

Kn