Aktuelle tips og nyheter for deg som har administrativt og økonomisk ansvar i menighetsarbeidet eller annen frivillig sammenheng. Artikkelforfatteren er revisor og partner i et statsautorisert revisjonsfirma i Oslo-området og har selv erfaring fra menighetsarbeid i DFEF i Oslo.

I en tidligere artikkel har jeg fortalt om regnskapsreglene som gjelder for stiftelser. Stiftelser skal følge regnskapslovens regler for bokføring og årsregnskap og årsberetning, og har innsendingsplikt til Regnskapsregisteret.

Men disse reglene gjelder i prinsippet også for menighetsregnskapet, søndagsskolen, søstermisjonen osv. Heldigvis er det  en presisering i loven som gjør det hele litt mer praktisk.

Regnskapsloven bruker ”andre foreninger” som en samlebetegnelse for organisasjoner, menigheter osv. og det er bare når disse har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 20 ansatte, at de har regnskapsplikt etter regnskapsloven. En riktig stor menighet kan altså fanges opp av disse reglene.

Grunnen til at disse er regnskapspliktige er ikke vanskelig å forstå: når ”foreningen” er så stor har den også en viss samfunnsmessig betydning og interesse, og da er det i vår felles interesse at det kan være åpenhet om økonomisk informasjon. Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors er eksempler på slike ”andre foreninger” som du og jeg nå kan bestille årsoppgjør for fra Regnskapsregisteret.

Plikt til å ha registrert eller statsautorisert revisor har slike ”foreninger” først når driftsinntektene passerer 5 mill kroner i året. Derimot kan våre menigheter ha plikt til å ha revisor når ulike myndigheter setter det som et krav for å få tilskudd.

Når det gjelder regnskapsplikt etter regnskapsloven kan vi altså konkludere med at dette sjelden er aktuelt for en menighet i vårt land.

Derimot vil menigheten, foreningen osv. ha en begrenset regnskapsplikt når det gjelder lønn, skattetrekk osv. Det foreligger regler om føring av lønningsregnskap for alle som har ansvar for utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse hvor det skal trekkes skatt. Forskriften finner du på Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/fd/hd-19981222-1263.html) .

Alle menighetskasserere bør lese disse reglene for føring av lønningsregnskap, oppbevaring av skattetrekk og innsending av oppgaver. Ved et bokettersyn fra skatteetaten kan dette kreves fremlagt og kontrollert. Dessuten bør alle eldsteråd, styremedlemmer o l merke seg at de kan bli personlig ansvarlig for skattetrekk som ikke oppbevares på egen bankkonto!

Hvis virksomheten har merverdiavgiftspliktig salg (f eks salg av annonser over kr 200.000 i løpet av 12 mndr) er det også regler som setter krav til bokføring av både omsetning og avgiftsoppgjør.

Konklusjon: Selv om den nye regnskapsloven får liten praktisk betydning for våre menigheter, gjelder det likevel regnskapsregler som menighetene må følge.

La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. - Gjør tjenesten med iver, som for Herren og ikke for mennesker.